Læring gjennom stimulerende samspill

veiledning, vurdering og ledelse


Denne boka presenterer en plattform for å etablere felles forståelse av sentrale vilkår for effektiv læring studenter og lærere imellom. Boka presenterer sentrale sider ved læring, motivasjon, veiledning, kommunikasjon, didaktikk, ledelse av læring, vurdering og utvikling av læringskvalitet. Les mer
Vår pris
535,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 535,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Om boka


Denne boka presenterer en plattform for å etablere felles forståelse av sentrale vilkår for effektiv læring studenter og lærere imellom. Boka presenterer sentrale sider ved læring, motivasjon, veiledning, kommunikasjon, didaktikk, ledelse av læring, vurdering og utvikling av læringskvalitet.

Bokas grunnleggende perspektiv er veiledning, og den er skrevet for "ikke-pedagoger" i teoretisk betydning av begrepet pedagogikk. Det betyr at boka ikke forutsetter at leseren har formell pedagogisk kompetanse.

Boka er full av gode eksempler hentet fra universitet, høyskole og opplæring i arbeidslivet, men representerer samtidig praktisk pedagogikk på en måte som er relevant for alle som jobber med undervisning og læring.

Den er i første rekke skrevet for lærere og læringsassistenter i høgskole- og universitetssektoren, og forfatteren henter mange eksempler fra hverdagen til lærere og læringsassistenter.

Geir O. Halland er tilknyttet Institutt for lærerutdanning ved NTNU der han arbeider med pedagogisk utviklingsprogram for vitenskapelig ansatte og opplæring av læringsassistenter. Han er også mye brukt på personalseminarer og planleggingsdager og har skrevet flere bøker innenfor veiledning, vurdering, didaktikk og voksenopplæring.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Introduksjon


Del 1 Læring
Kapittel 1 Perspektiver på læring
1.1 Bruk av lommekalkulatoren - et sosiokulturelt perspektiv pålæring

1.2 Hva styrker vår evne til å lære? Jakten på de gode læringserfaringene

1.3 Tekster som grunnlag for meningsdannelse forutsetter interaktivitet


Kapittel 2 Hva handler læring om?
2.1 Å lære er å våge- KULTUR

2.2 Å lære er å prestere - PROSESS

2.3 Å lære er å oppdage - MOTIVASJON

2.4 Å lære forutsetter aktivitet - ROLLE

2.5 Oppsummering


Kapittel 3 Læringspsykologi
3.1 Noen læringspsykologiske forskingsfunn

3.2 Individuelle forutsetninger for læring

3.3 Motivasjon

3.4 Vi lærer på ulike måter



Del 2 Observasjon og kommunikasjon
Kapittel 4 Observasjon - muligheter, utfordringer og fallgruver.
4.1 Hva påvirker vår persepsjon? Du ser det du tenker

4.2 Hvordan påvirkes koding og tolking av en situasjon?

4.3 Observasjon som utgangspunkt for å se sammenhenger

4.4 Tiltak som hjelper oss med å se klarere

4.5 Observasjon av læringsprosessen - en systematisk beskrivelse av både mestring og utfordring

4.6 Studenten som observatør


Kapittel 5 Observasjonsmetoder og redskaper
5.1 Aktiv lytting - tips for gode lyttere

5.2 Observasjonslogg

5.3 Bruk av videoopptak

5.4 Presentasjoner

5.5 Observasjon av gruppediskusjoner

5.6 Oppsummering - observasjon er bildeanalyse med mestringsfokus


Kapittel 6 Kommunikasjon
6.1 Perspektiver på kommunikasjon

6.2 Hva er kommunikasjon?

6.3 Et gestaltpsykologisk perspektiv på kommunikasjon

6.4 Dimensjoner i en kommunikasjonsprosess

6.5 Rasjonell kommunikasjon og saklighetsnormer

6.6 Ti måter å gi tilbakemelding på

6.7 Slik tar du imot tilbakemeldinger

6.8 Saksplan - følelsesplan


Kapittel 7 Det verbale språket
7.1 Kommunikasjon og kompleksitet

7.2 Bruk av absolutter fører ofte til en uoversiktlig blanding av saksplan og følelsesplan

7.3 Ansvarsreduksjon reduserer også engasjement

7.4 Sperresvar

7.5 jeg-budskap- en måte å ansvarliggjøre på

7.6 Stopp morderfrasene


Kapittel 8 Samtale- og spørreteknikker
8.1 Kommunikative ferdigheter

8.2 Spørreteknikk ved kartleggingssamtaler

8.3 Hvordan få fram informasjon som utvider forståelsesrammene?

8.4 Hvordan forbedre samtalen?

8.5 Måter å svare på

8.6 Konstruktiv tilbakemelding - kjennetegn

8.7 Problemer med å gi tilbakemeldinger

8.8 Åpen kommunikasjon = effektiv kommunikasjon?

8.9 Kroppsspråk - "all atferd er kommunikasjon - all kommunikasjon er atferd"

8.10 Kroppsspråkets funksjoner

8.11 Oppsummering- kommunikasjon som kilde til arbeidsglede.



Del 3 Veiledning
Kapittel 9 Perspektiver på veiledning

Kapittel 10 Sentrale veilederferdigheter
10.1 Kritisk venn

10.2 Bygging av profesjonell tillit

10.3 Stimulere studentens læringsaktivitet

10.4 Utvikling av egne veiledningsferdigheter


Kapittel 11 Hva kan veiledning handle om?
11.1 Sentrale funksjoner i veiledning

11.2 Hva innebærer det å drive veiledning?

11.3 Forskjellen på veiledning og instruksjon


Kapittel 12 Instruksjon
12.1 Instruksjon og veiledning hånd i hånd

12.2 Noen viktige sider ved god instruksjon

12.3 Forberedelse og gjennomføring av instruksjon


Kapittel 13 Ulike veilederroller
13.1 Prosesshjelper

13.2 Katalysator

13.3 Problemløser

13.4 Ressursformidler


Kapittel 14 Ulike måter å organisere veiledning på
14.1 Direkte veiledning individuelt - momenter til veiledningens første samtale

14.2 Direkte veiledning i grupper

14.3 Indirekte veiledning

14.4 Førveiledning

14.5 Etterveiledning

14.6 Hva er "skikkelig" veiledning i klasser eller grupper?


Kapittel 15 Veiledningssamtalen
15.1 Om å skape kontakt

15.2 Forberedelser til veiledningssamtalen

15.3 Gjennomføring av en veiledningssamtale

15.4 Veiledning til avhengighet eller uavhengighet?

15.5 Faglig veiledning-faser

15.6 Faglig veiledning- innhold

15.7 Veiledning i grupper

15.8 Veiledning og vurdering

15.9 Vet du hvorfor du var god i dag? Mestringsfokus

15.10 Oppsummering-veiledning er støtte, bygger på tillit og krever mot



Del 4 Læringsledelse og didaktikk
Kapittel 16 Pedagogisk lederskap
16.1 Hva skaper kvalitet i undervisningen?

16.2 Tilrettelegging for læringskvalitet-de fire K-ene

16.3 Ledelse - noen enkle oppgaver som ofte svikter

16.4 Læringsledelse

16.5 Profesjonelt nærvær

16.6 Ansvar for egen læring - et delt ansvar?

16.7 Noen forutsetninger for å kunne to ansvar for egen læring


Kapittel 17 Hva kjennetegner et godt lærings- og arbeidsmiljø
17.1 Hjemmebane gir bedre prestasjoner

17.2 Sentrale kjennetegn ved et godt læringsmiljø

17.3 Læringskultur - de seks R-ene

17.4 Trivselsfaktorer

17.5 Menneskesyn - studenten som motspiller eller medspiller?

17.6 Veileder som kulturbygger


Kapittel 18 Gruppa som læringsarena
18.1 Gruppedynamikk - noen begreper som kan øke forståelsen av sosialt samspill

18.2 Oppgaver i forbindelse med oppstart av en ny gruppe

18.3 Effektive samarbeidsgrupper

18.4 Krefter som hindrer gruppeprestasjoner

18.5 Samarbeidsatferd - selvhevdelse, samarbeidsvilje og forhandlingsevne

18.6 Samspillnormer som grunnlag for utvikling av et utfordrende læringsmiljø

18.7 Sosiale ferdigheter


Kapittel 19 Didaktisk relasjonsmodell - en helhetlig planleggingsmodell
19.1 Rammefaktorer - muligheter og begrensninger

19.2 Læreforutsetninger- motivasjon, erfaringer, kompetanse

19.3 Mål - et sted å komme til, en retning å reise i

19.4 Innhold - å fylle kunnskapsbehov eller å kvele lærelyst?

19.5 Arbeidsmåter - redskap for tilrettelegging av gode læringsprosesser

19.6 Vurdering - grunnlag for vekst og utvikling

19.7 Oppsummering - didaktikk, virkemidler for å bygge en spennende bro mellom fag og student


Kapittel 20 Undervisningsplanlegging
20.1 Didaktiske ferdigheter - praksis som bidrar til gode læringsbetingelser?

20.2 Planleggingens funksjoner - målorientering, bevisstgjøring og improvisasjonsgrunnlag
20.3.Deltakermedvirkning - hvordan utvikle forutsetninger for involvering i planleggingsarbeid?


20.4 Hva kjennetegner en god undervisningsplan?



Del 5 Fra læringsmål til læringskvalitet
Kapittel 21 Læringsmål
21.1 Fra emneplan til læringsmål - konkretisering av læringsoppgaven

21.2 Kunnskapsmål - å beskrive eller å avgjøre

21.3 Ferdighetsmål - å følge med eller å forbedre

21.4 Holdningsmål - å være klar over eller å påvirke


Kapittel 22 Vurdering
22.1 Vurderingens funksjoner

22.2 Vurderingens hensikt i læringsarbeid

22.3 Hva handler vurdering om?

22.4 Vurdering av utvikling hos mennesker er en nærgående prosess

22.5 Status og selvbilde - sårbarheten kommer innenfra

22.6 Hva kjennetegner gode vurderingsrutiner?

22.7 Utfordringer i vurderingsarbeidet

22.8 Vurderingsmetoder


Kapittel 23 Læringskvalitet
23.1 Hva er kvalitet- fakta eller følelser?

23.2 Evaluering av undervisning

23.3 Effektnivå eller målenivå

23.4 Metodespørsmål

23.5 Læringskvalitet-didaktisk kvalitet


Utfordringen - et skapende møte

Appendiks LAOS-prosjektet ved NTNU

Referanseliste

Stikkord