Dagene
roman
«Selv har debutanten Julie Stokkendal produsert en vâr og empatisk skildring av fryktsomme karakterers (ikke alltid like) forsiktige forsøk på å finne ut av hvem de er, gjennom det de gjør.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født. Les mer
Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født.
«Dagene» er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp.
«Dagene» er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp.
Detaljer
- Forlag
- Kolon
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 263
- ISBN
- 9788205541269
- Utgave
- 2. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
- Format
- 19 x 12 cm
- Serie
-
Semikolon
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Selv har debutanten Julie Stokkendal produsert en vâr og empatisk skildring av fryktsomme karakterers (ikke alltid like) forsiktige forsøk på å finne ut av hvem de er, gjennom det de gjør.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Julie Stokkendals Dagene har en gjennomgående sikkerhet i tone og språk. [...] Ikke minst viser forfatteren en tilbakeholdenhet som gir rom for leserens egne erfaringer og lesninger, slik god litteratur kan gjøre.»
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
«Sylskarpe observasjoner [...] Romanen glir mellom hvordan hendelser forløper, og den interne, psykologiske opplevelsen av hendelsene. Vekslingene er tydelige, nærmest stemningsskapende i seg selv, skrevet med en perfeksjonisme som gjør det enkelt å henge med.»
Emilio Sanhueza, Aftenposten