Ny!
Klok kvinne eller digg dame?
eit stridsskrift om kjønn og Håvamål-omsetjing
«Stilistisk skiller hun seg fra forskerfellesskapet med en fabulerende og personlig tone. Akademikerens saklige redegjørelser er byttet ut med essayistisk selvrefleksjon . og selvkritikk. Her har vi noe så sjeldent som en filolog som innrømmer å gremme seg over oversettelser hun selv gjorde for noen år siden.»
Ingunn Økland, Aftenposten
Eit feministisk djupdykk i Håvamål.
Eddadiktet Håvamål har vore folkelesnad i mange generasjonar. Dei fleste av oss les diktet i omsett form, men kven er det som står bak omsetjingane? Og kor frie har omsetjarane tillate seg å vera, til dømes i framstillinga av kvinnefigurar? Les mer
Eddadiktet Håvamål har vore folkelesnad i mange generasjonar. Dei fleste av oss les diktet i omsett form, men kven er det som står bak omsetjingane? Og kor frie har omsetjarane tillate seg å vera, til dømes i framstillinga av kvinnefigurar? Les mer
Eit feministisk djupdykk i Håvamål.
Eddadiktet Håvamål har vore folkelesnad i mange generasjonar. Dei fleste av oss les diktet i omsett form, men kven er det som står bak omsetjingane? Og kor frie har omsetjarane tillate seg å vera, til dømes i framstillinga av kvinnefigurar?
Forfattar og norrønfilolog Kristin Fridtun er ein ihuga lesar av eddadikta. For nokre år sidan la ho merke til at den kvinnelege Håvamål-figuren Billings møy var framstilt litt annleis i norske omsetjingar enn i den norrøne grunnteksten. Var ikkje møya vorten litt penare i dei norske utgåvene? Og litt dummare? Fridtun tok til å saumfara utgåver på andre språk. Då dukka fleire spørsmål opp. Kvifor er det nesten berre menn som har omsett eddadikt til skandinavisk? Kvifor er Billings møy naken i illustrasjonane? Og kva veit vi eigentleg om henne?
Dette er ei lita bok om tre store tema: kjønn, omsetjing og norrøn litteratur. Fridtun tek oss med inn i originalteksten - her kjem vi så tett på ei Håvamål-strofe som vi aldri før har vore. Ho viser oss kva omsetjarane har å baksa med, samanliknar løysingane deira og diskuterer vala dei har gjort. I sentrum for det heile står Billings møy, ein lite kjend kvinnefigur som no vert lyft fram i lyset.
Eddadiktet Håvamål har vore folkelesnad i mange generasjonar. Dei fleste av oss les diktet i omsett form, men kven er det som står bak omsetjingane? Og kor frie har omsetjarane tillate seg å vera, til dømes i framstillinga av kvinnefigurar?
Forfattar og norrønfilolog Kristin Fridtun er ein ihuga lesar av eddadikta. For nokre år sidan la ho merke til at den kvinnelege Håvamål-figuren Billings møy var framstilt litt annleis i norske omsetjingar enn i den norrøne grunnteksten. Var ikkje møya vorten litt penare i dei norske utgåvene? Og litt dummare? Fridtun tok til å saumfara utgåver på andre språk. Då dukka fleire spørsmål opp. Kvifor er det nesten berre menn som har omsett eddadikt til skandinavisk? Kvifor er Billings møy naken i illustrasjonane? Og kva veit vi eigentleg om henne?
Dette er ei lita bok om tre store tema: kjønn, omsetjing og norrøn litteratur. Fridtun tek oss med inn i originalteksten - her kjem vi så tett på ei Håvamål-strofe som vi aldri før har vore. Ho viser oss kva omsetjarane har å baksa med, samanliknar løysingane deira og diskuterer vala dei har gjort. I sentrum for det heile står Billings møy, ein lite kjend kvinnefigur som no vert lyft fram i lyset.
Detaljer
- Forlag
- Samlaget
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Nynorsk
- Sider
- 157
- ISBN
- 9788234010620
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Originaltittel
- Klok kvinne eller digg dame?
- Format
- 20 x 14 cm
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
«Stilistisk skiller hun seg fra forskerfellesskapet med en fabulerende og personlig tone. Akademikerens saklige redegjørelser er byttet ut med essayistisk selvrefleksjon . og selvkritikk. Her har vi noe så sjeldent som en filolog som innrømmer å gremme seg over oversettelser hun selv gjorde for noen år siden.»
Ingunn Økland, Aftenposten
«Faglig gir boka mat til den språkengasjerte og til dilettanten.»
Elise Winterthun, Klassekampen
«Som forfatter kan Fridtun minne om humoristene Agnes Ravatn og Kjersti Rorgemoen. Tonen er frekk og tørr og samtidskommenterende, noe allerede tittelen på hennes bøker bærer bud om [...] Særlig språkinteresserte lesere har mye å hente i «Klok kvinne eller digg dame?» Dessuten folk som er opptatt av mytologi og norrøn kultur. Eller kjønnshistorie, for den saks skyld. Og ja, Fridtuns alternative oversettelse av «Håvamål» duger som bare det. Strippet for gamle klisjeer og klar for et nytt publikum.»
«Klok kvinne eller digg dame?» er likevel en subjektiv bok skrevet med en tydelig misjon, og det er jo i seg selv ganske gøy. Morsommere skal det bli, men først skal vi lære en hel del om oversettelseshistorie, stavrim og ikke minst norrøne adjektiver . «staden der det verkeleg brenn». Materialet er tidvis tungt, men Fridtun er en framifrå pedagog, og det hele blir presentert på en måte som gjør at den uinnvidde leser akkurat greier å henge med.»
Johanne Elster Hansson, Morgenbladet