– Denne boken utgjør siste skudd på stammen av norsk obligasjonsrettslig litteratur, og Selvig tar dristig opp konkurransen med bautaen Viggo Hagstrøm. Boken er som det fremgår av tittelen beregnet til studiebruk, og dette gjenspeiler seg i et lettvint språk og generelt høy lesbarhet. Bokens største svakhet er nok den noe orginale måten å strukturere stoffet på: Selvig er opptatt av at leseren skal se sammenhengene mellom kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven og avhendingsloven, og prøver således så langt som mulig å behandle de samsvarende bestemmelser samtidig. Denne frykten for dobbelbehandling kan til tider gå på bekostning ikke bare av bokens materielle tyngde, men leseren vil til stadighet måtte spørre seg selv hvor i regelverket man befinner seg, og sammenhengene kan bli vanskelige å forstå. Boken svikter også noe når det gjelder kildehenvisninger til rettspraksis, forarbeider og øvrig litteratur.

– Denne boka er en god innføring i rettstilstanden hva gjelder kjøp, både næringslivskjøp og forbrukerkjøp. Den tar for seg alt, fra det mest banale, til det som er mer omdiskutert og usikkert i teori og praksis. Det er viktig, og veldig bra, at boken er bygget opp slik, for på denne måten lærene man alt fra grunnen av. Definisjoner og innføring i lovverket er viktig å ha som grunnkunnskap før man begir seg inn på mer avanserte problemstillinger. Dersom man befatter seg med kjøpsrett til daglig, noe de fleste faktisk gjør i en eller annen forstand, er denne kjempeflott å ha. Man har som regel bedre rettigheter som forbruker, enn man faktisk tror. I tillegg kan det være ting man tror man har krav på, men som faktisk ikke er tilfelle. Det er jo dumt å påstå ting overfor butikkpersonale uten å ha grunnlag for det man sier.