– Alberte Selmer vokser opp sammen med broren Jakob i et "fattigfornemt" sorenskriverhjem i Nord-Norge. Hun liker å lese og studere, men familien har ikke råd til mer enn sønnens utdannelse. Å gå hjemme sammen med moren for å lære seg å bli husmor, er en rolle hun ikke trives i, og blir skremt da hun oppdager at hennes venninner tilpasser seg. Boken er full av kontraster. Broren Jakob er utadvendt og strever på skolen, mens Alberte er innadvendt og skoleflink. Det forventes at Alberte skal være yndig og finne seg en ektefelle innenfor sin stand, mens hun selv føler seg stygg og tiltrekkes av Cedolf, Jakobs tvilsomme venn. Albertes liv er visst ganske likt Cora Sandels, eller Sara Fabricius som hun egentlig heter. Gjennom Alberte forteller forfatteren at kvinner trenger ikke å gjøre det som er forventet av dem, "snart er det atter en dag" - men den blir hard. Likevel synes jeg det er mye utenomsnakk, og det tar litt for lang tid før dette kommer frem. I tillegg lurer på hvordan det gikk med Jakob. Kanskje det skrives mer om det i de 2 neste bøkene i Alberte-trilogien.

– Mye av essensen i den fortellingen er alt det som ikke skjer. Alberte har ikke noe å fylle dagene med. Hun går ikke på skole og har ikke noen konkrete oppgaver hun må gjøre. Hun er verken elsket eller hatet av sin mor og far. Hun sier ikke noe til noen (med mindre det er helt nødvendig) Dett er en småby i nord som hånes av besøkende sørfra, men kan likevel minne litt om miljøene man finner i fortellinger av Oscar Braaten. Av frykt for å høres fordomsfull ut bærer det preg av å være skrevet av en kvinnelig forfatter. Liker du litt action? Ligg unna! Kunne du tenke deg å lese gode skildringer av tankene til en ung pike kan dette være noe. Velskrevet er den, ikke uten grunn at den har fått plass i ¿Norges Nasjonallitteratur¿

– "Alberte og Jakob" er første bind i en trilogi, men kan uten problemer leses som en selvstendig roman. Cora Sandels debutroman vakte stor oppsikt da den kom ut på grunn av forfatterens evne til å levendegjøre hovedpersonen Alberts liv. Alberte vokser opp i et embetsmiljø i Nord-Norge med foreldre som hater hverandre. Hun har et sterkt ønske om å komme seg bort fra det livet hun lever og gjennom en lang prosess nærmer hun seg kunsten. Økonomiske problemer gjør at hun ikke får fortsette på skolen og livet blir mer og mer uutholdelig. Denne boken beskriver på mange måter hvordan familien kan holde deg nede og dermed blir din største fiende.
Til tross for den dystre situasjonen makter forfatteren å skrive med en humor og varme som gjør at historien ikke blir altfor trist. Dette er en utviklingsroman på et høyt nivå der samspillet mellom enkeltindividet og samfunnet står sentralt. Jeg synes boken tar opp mange allmenne tanker og problemer som også dagens lesere kan kjenne seg godt igjen i. Dette er en roman som absolutt kan regnes med i toppsjiktet av norsk litteratur.