– Dette er kanskje en av de bøkene som er Bjørneboes kjipeste. Det er ikke at handlinga er så dårlig, for den liker jeg.. Det er bare det at Bjørneboe har litt kjedelig språk, og at dialogene er så alt for teite.. Dessuten er navna litt tåpelige syntes jeg.. Hadde den vært skrevet av en annen forfatter akkurat nå, tror jeg nok at den ville blitt mye bedre, og den kune blitt skrevet nå, for den er like akktuel som for 40 år siden.. På tross av alt dette syntes jeg ikke at dette er noe å anbefale.. For det første er det skrevet mange bøker om nesten samme emne, og de er som regel mer interessant skrevet vil jeg påstå. Les heller "A Clockwork Orange" som også handler om hvordan staten ødelegger de som har vært kriminelle, selv om den egentlig er litt annerledes...

– Denne boka gjør noe med deg. Historien er så rystende, tragisk og grusom at det nesten blir for mye. Boka handler om Tonnie, en tjueåring som har vært ute av fengselet eller skolehjemmet i bare fem år av livet sitt. Etter at en medfange henger seg på cella, bestemmer Tonnie seg for at han skal bli ordentlig. Det går ikke så bra; han kjenner ikke til livet utenfor murene, og tanken på disse fyller han med en enorm angst. I tillegg skyr alle han når han forteller om sin fortid, han blir utstøtt av moren sin og får ikke jobb.
Bjørneboe skriver godt, du har medfølelse med Tonnie, som jo er en helt vanlig gutt, men har blitt forbryter på grunn av samfunnet. Det vises hvordan fengsler og skolehjem skaper forbrytere istedenfor å gjøre de ærlige, hvor grusomt det er å være berøvet sin frihet, og hvordan de som har vært i fengsel blir utstøtt. Bjørneboe har klart å vise dette på en sterk, ikke for masete måte, og du kommer til å gråte litt med Tonnie når du leser denne oppslukende og lettleste romanen.

– Dette er mesteren Bjørneboes krasse angrep på rettsvesenet i bokform. Hovedpersonen er en ung gutt som skal ut av fengsel og forsøke å stable et "normalt" og "ordentlig" liv på beina. Han får et hardt møte med en brutal virkelighet. Boka er langt fra like bra som "Bestialitetens Historie", fordi det er større distanse mellom forfatter og hovedperson. Vi kommer aldri like tett innpå "Tonnie" som på Rettstjeneren. Imidlertid er skildringen utrolig velskrevet, og ikke minst på sin brutale måte troverdig. Vi får innsyn i en mørk og fortapt tilværelse, og vi føler med hovedpersonen. Ikke minst lykkes boka i å tydeliggjøre hvem som har skylda for at det går som det går, uten at det blir FOR overtydelig eller moraliserende. Sett ut i fra sin tid er det en kjempebok, i dag er den muligens noe svekket av tidens tann i forhold til hvordan problematikken legges fram. Men den revolusjoneringen av rettsystemet som Bjørneboe etterlyser lar fortsatt vente på seg, dermed er bokas budskap fortsatt aktuelt. For Bjørneboe fans er det obligatorisk lesning, for alle andre er det et både medrivende psykologisk innblikk, skrevet med engasjement for en viktig probelmstilling, som er verdt hvert minutt du vil bruke på å lese den.

– Jens Bjørneboe`s 'Den Onde Hyrde' handler om personen Tonnie (Tonny, Tonni, alt ettersom det er ny eller gammer verion av boken) som har hatt en dårlig barndom og vokst opp på et skolehjem. Man tar plass i handlingen da det er 1 uke til løslatelsen hans etter noen små kriminelle handlinger. Han har svert forskjellige følelser på hvordan han kommer til og bli mottatt og behandlet i samfunnet etter straffen. Det er dette romanen handler om, hvordan går det med Tonnie da han kommer ut? Boken er laget for de litt eldre som liker noe tyngere lesestoff, den er absolutt og anbefaller for aktive lesere men jeg må advare at boken er mer "filosofisk" enn underholdende. Den kan bli litt kjedelig i lengden siden den inneholder en del lange samtaler med mye beskrivelse. Jeg gir den en svak 5`er.

– Jeg måtte i min tid lese den onde hyrde på skolen, og jeg kan ikke si at den falt i smak før jeg var et stykke inne i boka. Det er en bok som jeg i ettertid faktisk er glad jeg har lest, og jeg vil anbefale den til alle unge og gamle mennesker som lever i dette land. Det er en bok som kritiserer fengsel systemet, på samme måte som Jonas gjorde med den offentlige skolen. Og Bjørneboe får det virkelig til. Han kritiserer så det holder. Han begynner boka med å sammenlikne det med en katt som leker med en mus. Det er mye i boka som er tragisk, og ingen ting blir holdt skul på. Jeg tror nok at en filmatisering ville fått 11års grense, og jeg vil ikke anbefale boka til noen under den alderen..