Lille-Hanna har allerede i ung alder har gjennomlevd mer enn de fleste kan bære. Kan et tilfeldig møte med en fremmed redde henne?

"Lille-Hannas øyne lyste. Hun kjente en sugende henførelse, som om hun utførte en hellig handling. Jeg er en prestinne, tenkte hun, nå ofrer jeg et nyfødt barn. Ulvene har herjet flokken, og viddenes gud er vred. Jeg passer ikke i Kirken, og Kirken passer ikke meg. Jeg er kvalm av nonner og kapeller. Jeg tror på ilden, den rettferdige, som aldri gir uten å ta, og aldri tar uten å gi."

Lille-Hanna er "et ildens barn" som allerede i ung alder har gjennomlevd mer enn de fleste kan bære. En kveld etter en kinoforestilling blir hun gående under en paraply sammen med en vilt fremmed mann, fordi det regner. Kan det tilfeldige møtet med Villy føre til at hun blir hel igjen?