– Fortellingen sentreres rundt flere personer knyttet til Garman og Worses handelshus i Stavanger rundt 1880, og deres forhold til hverandre. Gjennom de forskjellige skikkelsene tas det opp tema som bl.a. modernisering, klasseskiller, teologi og forvaltningen av den, ekteskap, utroskap, skole, kvinners plass i familien og karrieremuligheter. Boka har ingen hovedpersoner, men starter og slutter med Madeleine, fra hun som fyrforvalterdatter er sammen med Vente-Per, til hun er en gift kvinne. Ingen får det som de hadde planlagt/forventet. Noen får det bedre, men de fleste får det verre. De kan virke litt stakkarslige og misfornøyde, men Kiellands skildringer er så gode at man får medfølelse for dem. I begynnelsen har romanen et novellepreg, da de enkelte hendelser presenteres i et rolig tempo uavhengig av hverandre. Etter hvert flettes de i hverandre og når et klimaks når det brenner i skipsverftet. Rollene endres og de står overfor nye valg. Kiellands samfunnskritikk er skarp og velskrevet, og interessant når man vet at han selv har en overklassebakgrunn.

– Garman og Worse er en av de klassiske norske bøkene det er lettest å lese. Den har en spennende handling, skildrer interessante og troverdige personer og gir oss et bilde av datidens handelsliv. Vi møter både den rike standen i sine flotte boliger og de fattige som bor i dårlige hus. Språket er svært godt - som seg hør og bør i en klassiker. Men det blir ikke for mye av det gode, og alle kan ha glede av boken. Hvis du ikke er vant til å lese gamle bøker, kan dette være stedet å starte.
Selv om boken ikke er direkte lettlest, er den enklere og mer spennende enn mange av bøkene fra sin tid, som stort sett handler om kjærligheten.