– Dette er en av de virkelige romantiske klassikerne! Boka har vært inspirasjon for noen av de viktigste feministiske litteraturkritikerne, samtidig som den trolig er opphav for mang en ungpikedrøm - for så vidt også drømmer hos oss ikke fullt så unge piker. Faktisk husker jeg at jeg leste denne boka for lenge, lenge siden og at jeg den gang sverget på at dette var noe patetisk pjatt. Takket være en serie av tilfeldigheter kom jeg til å lese den en gang til, med en litt mildere innstilling, og denne gangen kan jeg definitivt si meg enig med resten av verden i at dette er ei fantastisk bok. Denne er til å drømme seg bort i, uten at den blir platt ¿ den er absolutt også egnet for de som vil ha noe engasjerende og tankevekkende. Det fins mange nivåer i denne boka som gjør at den fremdeles er aktuell, og man kan legge akkurat så stor innsats i lesningen som man selv ønsker. Denne utgaven har et grundig noteapparat som både letter lesningen av det litt gammeldagse språket og peker videre til annen nyttig lesning.

– Foreldreløse Jane vokser opp hos sin følelseskalde tante, Mrs. Reed, som etter kort tid sender henne til Lowood School. Der lærer hun seg nøysomhet, flittighet og gudfryktighet. Åtte år senere får hun jobb som guvernante for Adele Varens på Thornfield Hall, og får et nært forhold til den 40-årige godseieren Edward Rochester. Godset har mange rom og hemmeligheter, akkurat som Mr. Rochester. Er Janes kjærlighet sterk nok til å tåle det? Selv om boken til tider kan ligne en ukebladroman, lar jeg meg fascinere av Jane. Hun er intelligent, tar ingenting som en selvfølge, lar seg ikke vippe av pinnen og har alltid et svar på lager. Hun vil være en selvstendig kvinne som velger etter hjertet, og takker ikke ja til første ekteskapstilbud. Ved at forfatteren lar Jane fortelle som jeg-person , blir det med ett mer nært og dramatisk. Rochester forblir en mystisk person, helt til han åpner seg for Jane - ja, faktisk får vi ikke vite alt før tjenerne forteller Jane om hans innsats. Dette er en spennende kjærlighetshistorie som passer for romantiske jenter i alle aldre. Go, Jane!

– Lille Jane har ingen foreldre og blir satt til oppfostring hos sin onkel. Når han dør, er hun plutselig alene i verden, hos en tante og søskenbarn som ikke ønsker henne der, og det er med spenning hun møter opp på internatskolen Lowood. Det viser seg etter hvert at standarden er lav, jentene på skolen sulter, men hun holder ut, og får seg etter hvert utdannelse som lærerinne. Denne utdannelsen bruker hun på å få seg en stilling på herregården Thornfield hall. Kjærligheten rammer henne og herregårdens eier, men fordi hun alltid har vært alene, har hun utviklet en redsel for nærhet, og rømmer fra kjærligheten. Men hva kan man gjøre for å unngå skjebnen?
Dette er en gjennomført romantisk roman, en klassiker, og en oppfordring til å skape sin egen lykke. Den er underholdende og spennende fra første til siste side, og den mest overraskende slutten som i det hele tatt er mulig. Anbefales!

– Jane Eyre er ei super bok, klarte ikke å legge den fra meg. Vi får først innsyn i korleis Jane hadde det som barn, kor fæl "velgjøresken" hennes var mot ho. Denne dama var filletanta hennar, og onkelen hennar var død. Jane blir sendt på internatskule, og får oppleve korleis det er å svelte. Seinare møter vi ho igjen da ho er blitt lærerinne på skulen. Ho jobbar her i eit par år, men så søkjer ho etter ei stilling som huslærerinne og får dette. Ho forelskar seg i godseigaren, men held tilbake fordi ho ikkje veit kva han føler, og fordi det er upassande. Ho er heilt åleine i verda, til ho oppdagar at ho har nære slektningar ved ein tilfeldigheit. Ho er lykkeleg over dette, men har eit behov for ekte kjærleik.
Boka er fortryllande, atmosfæren er spennande, og tankane og handlingane til Jane er fasinerande. Bør lesast!

– Jane er foreldreløs og vokser opp i et kjærlighetsløst hjem hos sin tante på Gateshead. Til tross for dette utvikler hun seg til å bli en sterk og selvstendig kvinne som setter høye krav til livet. Jane begynner som guvernante på Thornfield Hall, hvor hun møter Mr. Rochester og forelsker seg i ham. Men det skal vise seg at han skjuler noe som stiller Jane overfor et uløselig dilemma og et umenneskelig valg. 'Jane Eyre' er en storslått og dramatisk roman som gir et usedvanelig kvinneportrett. Historien er fengslende, og skrevet med innsikt og varme. Jeg ble svært begeistret for denne romanen, og har allerede lest den flere ganger. Den byr på en leseropplevelse jeg virkelig kan anbefale.

– Charlotte Brontë skriver om Jane Eyre med et poetisk og smart grep om pennen. Det å lese denne boka er en fryd, kan være ganske så langtekkelig til tider - når utstrukne beskrivelser av intengiøret i hus o.l. fyller opp sidene. Men å lese Jane Eyre er å elske Jane Eyre, så om den er langtekkelig til tider, kompenseres det med rørende handling og spennende person galleri.
Jane Eyre er et ulykkesbarn, foreldreløs og under en fryktelig tantes forsørgelse. Jane vantrives grufult hos denne familien, og bli en dag sendt på skole. Nye utfordringer og nye fæle personer skal utfordre Jane her. Men så begynner lysglimtene å vise seg og Jane går fra å være jente til å bli dame. Og hva passer ikke bedre da enn en skikkelig forelskelse?

– Man tror man ikke kan bli helt oppslukt av en bok skrevet i et annet århundre, ikke sant? Men så en dag kommer man over denne boken, Jane Eyre, av Emily Brönte, første gang utgitt i 1847. Det er utrolig hvordan boken fanger sin leser, for så å la den få kjenne verdenen i boken; livet alene, det kalde, men også det varme England, den lille gnisten, håpet om kjærligheten som aldri slukkes. Jane Eyre er en historie om jenta som hadde ingenting, men heller ikke ønsket seg annet enn kjærlighet og tilhørlighet. Man har medlidenhet med denne jenta, man beundrer henne og noen ganger vil man bare være henne. Til tross for at virkeligheten i boken er langt fra noe en opplever i dag, så langt at det noen ganger forekommer tragikomisk, berører den. Etter å ha lest dens ca. 450 lange klassiske sider satt jeg igjen med et ønske om å lese mer, men også med den rare følelsen at dette var den første klassikeren jeg kunne kalle kjær.