– Victoria.

– Mine forventninger var store før jeg skulle høre boken og det eneste som skuffet meg var at jeg skulle ønske den varte lenger enn fire timer da det nærmet seg slutten. Jeg vet nå at kun nordlendinger bør lese Hamsuns verker, det låter så bra og ordene limer seg til ørene. Historien berører og handler om kjærlighet mellom rik og fattig. Vi følger disse to gjennom livet, og kun fortalt om deres kjærlighet til hverandre. Men hvilken historie blandet med lyrikk. Hva skal man gjøre for å viske ut forskjellen som synes avgjørende enten det gjelder klasseskille, kapitalisme, skjønnhet eller stolthet? Jeg ble sittende både beundrende og oppgitt over forholdet mellom Victoria og møllerens sønn, og anbefaler sterkt denne lydboka.

– Denne boka gikk over all forventning! Jeg hadde ikke trodd at en bok skrevet av en forfatter med samtidens holdnigner og moraler skulle være så rørende. (Knut Hamsun skrev tross alt denne boken i 1898.) Det var litt tungt i begynnelsen, men etterhvert som jeg vendte meg til forfatterens språk og formuleringer ble det en del av boka; det ble faktisk det som gjorde at jeg likte den enda bedre. Tross at den er tung i begynnelsen bør en ikke la seg avskrekke av det, da boka absolutt gjør opp for seg! Det er en vakker historie Knut Hamsun har skrevet om rikmansdatter Victoria og møllersønnen Johannes. En norsk litteraturskatt etter min mening!

– Victoria av Knut Hamsun omhandler den utrolige og uhørte kjærligheten til en møllers sønn og en slottsherres datter. Den er skrevet sett ut ifra et svært romantisk og drømmende ståsted, og er svært ofte omtalt som en av Hamsuns beste bøker. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig. Boka gir meg en herlig svømmende og driftende følelse, og språket kan ikke bli sett på som annet enn lyrisk, dog gammeldags. Dette er en kjærlighetsroman fra perm til perm, men langt fra en sukkersøt klisjé. Knut Hamsun har gjort godt arbeid med denne boken, som fortsatt blir lest nå, - over et århundre siden den ble først skrevet.

– Denne romanen må være noe av det vakreste som er skrevet i vår litteratur, og den gjør ikke mindre intrykk om man leser den noen ganger til. Selv om den er skrevet for over hundre år siden og kulissene og språket har forandret seg, så er det likevel en gripende bok man får i hende. Man kan kjenne seg igjen i møllerens sønn, i vakre Victoria og i de andre som trer frem i denne fortellingen. Hamsun sine skildringer av kjærlighet, svik, natur og mennesker er slående ekte, dype og vakre, iblant rystende. Jeg tror at dette er en bok som også absolutt kan anbefales for nye lesere av Hamsun sine mange, store og uforglemmelige verk.

– Da jeg skulle begynne å høre på denne lydboken, tenkte jeg at denne historien ville være sånn passe gammeldags og kjedelig, og det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke hadde lyst å høre på. Men boken var faktisk ganske spennende. Det jeg likte spesielt med den er at det dukker opp mange både store og små overraskelser hele tiden. Jeg visste litt hvordan det ville ende, men jeg ble så overrasket av at de hadde gjort en sånn vri på slutten! Det som jeg synes var helt spesielt med boken er hvordan forfatteren skildrer handlingene og omgivlesene. Jeg følte virkelig at jeg stod på sidelinjen i fortellingen og så på siden jeg kunne se alt så bra for meg. Jeg kan ikke få forklart god nok hvor uventet bra denne boken var, til og med for meg som er en tenåring. Og det er jo bare helt supert at den er en lydbok, sånn at man kan gjøre andre ting mens man "leser". Er ingen tvil om at dette er en bra bok med spenning, drama og selvfølgelig kjærlighetsforviklinger i. Anbefales.

– Den norske versjonen av Romeo og Julie? En nydelig bok av en av Norges beste forfattere gjennom tidene. Vi møter Johannes og Victoria, som til tross for deres rake oppvekst treffer hverandre og forelsker seg. En beretning om ekte kjærlighet, å måtte leve opp til samfunnets forventninger, våge å ta sjanser og måtte gi opp det man elsker mest i verden. Hamsun har en fantastisk egenskap som får oss til å nesten leve i ett med disse skikkelsene, og det er det som gjør at denne boken er så god. Du føler kjærligheten, fortvilelse og sorgen likeså om det skulle vært din egen. En bok å anbefale:)

– Dette er beretningen om den fattige møllersønnen Johannes og hans kjærlighet til rikmannsdatteren Victoria. Kanskje Hamsuns ømmeste bok, kanskje hans fineste. Her finner man lite av den destruktive kraften som preger eksempelvis Pan. Johannes elsker Victoria, og hans kjærlighet driver ham til å bli en stor poet og forfatter, den springer ut av hans følsomhet. Og denne samme følsomhet lammer ham når det gjelder: Victoria. I denne boken er det den uskyldige, urørte og uendelige kjærligheten som beskrives. De elsker hverandre på tvers av alle klasseskiller, men normene i samfunnet, og slekt og venners forventninger skiller dem ad. Og de får hverandre aldri...

– Den klassiske "Romeo og Juliet" scenariet. De to unge har hele livet søkt hverandre, og visst de aldi kunne få hverandre siden de er milevis fra hverandre i status. Og de forsøker heller ikke å utfordre sine sjebner, de aksepterer stille at de ikke kan få hverandre selv om de gjennom hele livet søker hverandre. Først når de blir eldre får de intim kontakt med hverandre, men det er alt for sent for dem å leve lykkelig sammen. Spåklig sett lett å lese, selv om denne er skrevet for over 100 år siden (selv om man helt sikkert har gjort visse endringer oppgjennom årene). Ikke akkurat "klassisk hamsun" for å beskrive boken slik. Det er en koselig bok, og beskriver det gamle Norge godt. Som mange andre bøker som beskriver samme tema er det en samfunnskritikk involvert.

– Johannes er møllersønn, og en stor og sterk fyr med et lite "soft-spot" til dikt og lyrikk. Han er helt på knærne etter den fire år yngre Victoria. Det temmelig klisjé-aktige problemet er at hun er av høyere stand enn han, derfor kan de ikke gifte seg, og bla, bla, bla i rette Hotel Cæsar/Romeo og Julie-stil. Personlig liker jeg ikke denne boka noe særlig. I noen kapitler får jeg følelsen av at du kan fjerne annenhver setning, og likevel ikke gå glipp av en eneste liten hendelse i boka. Dette er virkelig nyromantikk. En treer til Hamsun, og jeg anbefaler boka kun til de som er glad i lyrikk, for Hamsun skrev som sagt veldig prosalyrisk, noe som ikke faller i min smak. Nei, gi meg heller litt litteratur fra realismen!

– Victoria er et veldig fint sted å begynne om du fortsatt er noenlunde fremmed for Hamsuns litteratur. Språket er enkelt og lekent, poetisk og vakkert, uten at det går på bekostning av historien Hamsun ønsker å fortelle: en kjærlighetshistorie. Lyspunktet for folk som vegrer seg for å påbegynne noe så gammelt (hundre år omlag), er at boken er lysende aktuell også i dag. Grunnen er vel at kjærligheten ikke har forandret seg de siste hundre årene. Den vil alltid være den samme. Dessuten var Hamsun en mann forut sin tid språklig sett. Den lekne fremføringen er mer lik det man finner i moderne litteratur enn andre verker på Hamsuns tid. Og, nei, forfatteren sliter ikke med å fange ditt engasjement. Det er vakkert, men samtidig spennende. Hvordan går det med Johannes? Ettersom hundre sider snart er omme og boken nærmer seg slutten, innser man derimot at spørsmålet ble formålsløst. Man må snu på det. Man må snu på ting. For Hamsun makter å samkjøre en spennende historie og poetisk prosa på en slik en fornøyelig måte at leselystne flest vil finne massevis å glede seg over. Victoria er nydelig.

– Victoria er bok som skildrer kjærlighetsforholdet mellom møllersønnen Johannes og Slottsfrøkenen Victoria. En slik klassekombinasjon ville vært svært vanskelig på den tiden boken ble skrevet, 1898, og det er også dette som gjennomgående blir skildret i boken. Vi møter Johannes og Victoria når de er små, henholdsvis 14 og 10 år, og allerede på dette stadiet er kjærligheten, i alle fall fra Johannes sin side, mer eller mindre etablert. Vi følger dem så gjennom flere år, og ser hvordan muligheten for et forhold mellom de to, blir mer og mer umulig. Romanen slutter meget tragisk, og det eneste Johannes sitter igjen med er diktsamlingene han har skrevet og som er dedikert til Victoria.