– André Bjerke, alias Bernhard Borge tar oss, godt hjulpet av fortelleren, her med til et feriehus på vestlandet, hvor dette mysteriet utfolder seg. Persongalleriet omfatter nok en gang den kuriøse Kai Bugge, psykoanalytiker og detektiv, som søker ned i sjelens dypeste brønn for å løse denne saken. Dette er en bok som tar leseren i nakken, og haler ham gjennom mørke ganger med et elegant og virkefullt språk. Den generelle følelsen av uhygge og spenning følger gjennom hele boken, ikke minst i opprullingen av dramaet på den lille ferieplassen. Er alle mistanker berettiget? er det mer som stikker under? Spørsmålene er mange, og svarene vil komme, mange av dem i alle fall.

– Mye eldre krim kan sorteres etter om den er utdatert på sjarmerende eller usjarmerende måte. Andre Bjerkes ¿Døde menn går i land¿ er derimot fortsatt gnistrende god lesning som på ingen måte har tapt seg selv om den er nesten femti år gammel: tvert imot synes historien å være enda skumlere og fryktinngytende nå enn den må ha vært ved utgivelsestidspunktet. Rammen for historien er en aristokratisk Osloborger og hans sosietetet/bohem-venner, som sammen reiser ned til hovedmannens nyervervede eiendom på det ødslige og forblåste sørlandet. Her blir det snart tydelig at det spøker i det gamle hovedbygget, samtidig som en lokal eksentrisk skikkelse har et dypt og urovekkende forhold til sort magi. Både rammen, miljøskildringen, karakterene og hendelsesforløpet er medrivende fra første side. ¿Døde menn går i land¿ er også dramatisert av NRK radio, og både boken og hørespillet beriker hverandre.

– Denne krim boken er noe annerledes enn André Bjerkes tidligere, før det første er hverken Kai Bugge eller Bernhard Borge med. Denne gang er det et helt nytt persongalleri som spiller rollene i denne uhyggelige fortellingen. Det hele begynner med Arne Krag-Andersen - en styrtrik amerikaner, med sans for å forfære - som holder en fest og informerer sine venner at han har kjøpt Kappergården. Den legendariske spøkelseshuset på Lilandet. Og han har planer om å gjøre det om til et sommerhotell. Men sagnet bak Kappergården sier at en grusom sjørøver bygde huset og etterlot alle sine skatter det. Og før han forsvant erklærte han at hvis noen forandret på husets inventar eller form ville han komme tilbake, i følge med sitt grusomme mannskap. Bjerke er en talentfull kriminalforfatter, og viser her at han trenger ikke stole på psykoanalysen for å få en uhyre flott fortelling fram. Denne boken anbefales på lik linje med Bjerkes andre bøker. Liker du å bli skremt, ja da har du rett man her. Elsker bøker som får deg til å måtte trekke gardinene for vinduet.