Frøvokteren

Longyearbyen år 2110: En liten familie lever isolert etter at en fryktelig tragedie har rammet. Men de har en skatt som resten av verden tror har gått tapt: frøhvelvet. Maja Lunde har igjen skrevet en oppslukende roman der menneskenes ødeleggelser danner bakteppet.

Tommy er fem år da han finner et ilandskylt tre på stranda i Longyearbyen. Det er en ask, og treet har fremdeles bladene i behold. Han er vant til å finne grånende trestokker som har ligget lenge i sjøen, men dette treet er annerledes. Det er nesten som det er levende, og den lille gutten legger armene rundt stammen. Tenk, et helt tre. Han har aldri sett et slikt før. Slik begynner boka om en liten familie på Svalbard, nesten hundre år fram i tid. Drømmen om et tre er en god tittel på denne boka, som er den siste romanen i Maja Lundes Klimakvartetten. Tommy fortsetter å være fascinert av trær når han vokser opp. Selv om de ikke fins på Svalbard, kan han forestille seg dem hvis han legger seg ned i lyngen og stirrer oppover på skrå, slik at de små plantene fortoner seg som store trær. De er hans trær, og lukker han øynene, kan han høre rasling i bladverk og summende insekter.

Tao får i oppdrag å reise til Svalbard for å hente de forjettede frøene som vil gi menneskene nye muligheter til å dyrke. Men er dette noe den nye frøvokteren, Tommy, kan gå med på?

Katastrofen
Tommy lever sammen med faren og de to brødrene, som han elsker over alt på jord, samt farmor. Farmor er frøvokter – hun passer på hvelvet med frø fra alle verdens land langt inne i fjellet, og hun ønsker at Tommy skal overta denne jobben. Det lille samfunnet på Svalbard er isolert, uten særlig kontakt med verden utenfor. Flyplassen er nedlagt, de dyrker mat i drivhus, jakter og fisker for å overleve. En dag rammer katastrofen. Tommy, brødrene og farmor er blant de få som greier seg, alene i et øde landskap og med en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid.

Tommy og Tao
Man blir ikke så lett ferdig med Tommy. Han er en helt spesiell gutt som aksepterer situasjonen. Han har uendelig mye kjærlighet for brødrene sine, Hilmar og Henry, og for jevngamle Rakel. Det gjør vondt å lese om Tommy. Han har så mye inni seg som ikke får komme ut. Han har stort ansvar, og han strever så voldsomt for at andre skal ha det bra. Parallelt med Tommys historie får vi Taos historie. Tao ble vi kjent med i Bienes historie. Hun jobber som håndpollinerer i Sichuan, en provins i Kina. Sønnen Wei-Wen døde bare tre år gammel. Livet hennes er trist og grått. Naturen er utarmet og mange arter er borte. Folk sulter. Tao får i oppdrag å reise til Svalbard for å hente de forjettede frøene som vil gi menneskene nye muligheter til å dyrke. Men er dette noe den nye frøvokteren, Tommy, kan gå med på?

Drømmen om et tre kan leses helt uavhengig av de tre tidligere bøkene, Bienes historie, Blå og Przewalskis hest. Lunde er en mester i å skape stemning og skrive fram troverdige karakterer. Jeg lever meg langt inn i den kompromissløse og fornuftige Tommy samt Tao, som tør å fatte nytt håp. Hun har mistet alt, men får noe nytt å leve for. Lunde skriver om forholdet mellom mennesker og kjærlighet til naturen, ikke minst den naturen vi har mistet og mister.

Drømmen om et tre danner en storslått avslutning på Klimakvartetten.