I 1879 seilte en skute fra Bergen med kurs for en øy «ingen eide», i Det indiske hav. Om bord var et førtitalls misjonærer og eventyrere. De innfødte skulle få Det glade evangelium, bergenserne skulle bli kolonimakt helt på egen hånd. Ved ankomst viste øya seg å være ubebodd.

Denne ekspedisjonen har i seg all den hybris som preger både imperialisme og misjon – en utopi som starter som komedie og slutter som tragedie.

Romanen viser idéene som kolonialismen er fundert på. Selv om ikke folk flest var lommekjent med rasistisk teori, så var denne del av allment tankegods. Kolonistene viser de absurde, ofte komiske resultatene av å forfølge denne tenkningen til sin ytterste konsekvens.

Fartein Horgar har tidligere utgitt Vestindiakvinntetten som han fikk svært gode anmeldelser for. Tore Linné Eriksen i Klassekampen kalte serien for «… et storslått epos om koloniherrer, slaveri, rasisme og opprør som en del av norsk historie.»