Hvordan forstå materiell forvaltningsrett

en oversikt over det viktige og vanskelige i forvaltningsretten

; Roar Berge ; Sindre Gjertsen Marqvardsen

Boken Hvordan forstå materiell forvaltningsrett dekker sentrale emner i forvaltningsretten. Den handler om kravet til at forvaltningen har kompetanse, om legalitetsprinsippet, vilkårslæren, domstolenes prøvelse av forvaltningens vedtak og om ugyldighet. Les mer
Vår pris
499,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Vår pris: 499,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

Boken Hvordan forstå materiell forvaltningsrett dekker sentrale emner i forvaltningsretten. Den handler om kravet til at forvaltningen har kompetanse, om legalitetsprinsippet, vilkårslæren, domstolenes prøvelse av forvaltningens vedtak og om ugyldighet.


Hovedtanken med denne boken er å kombinere erfaringer fra det å undervise i materiell forvaltningsrett med annenavdelingsstudentens blikk for hva som kan være vanskelig å forstå i annen litteratur om temaet. Meningen er å fremstille det som er vanskelig tilgjengelig på en oversiktlig, pedagogisk og praktisk måte for deg som student. Den tar sikte på å være ditt springbrett til å forstå forvaltningsretten.

Fakta

Innholdsfortegnelse




1 INNLEDNING TIL MATERIELL FORVALTNINGSRETT
1.1 Hva omfatter materiell forvaltningsrett?

1.2 Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett

1.3 Forvaltningsrettens sammenheng til statsforfatningsretten

1.4 Parter og hensyn i forvaltningsretten
1.4.1 Hvordan forstå jusen ut fra typiske konflikter?


1.42 Stortinget - den lovgivende makt
1.4.3 Regjeringen/forvaltningen - den utøvende makt

1.4.4 Borgerne - fysiske og juridiske personer

Borgerens behov overfor statsmaktene

Borgerens behov som del av et fellesskap



2 LEGALITETSPRINSIPPET OG DET ALMINNELIGE KRAVET TIL KOMPETANSE
2.1 Innledning til legalitetsprinsippet og annen kompetanse
2.1.1 Forvaltningen må ha kompetanse

2.1.2 Sammenhengen mellom legalitetsprinsippet og kravet til kompetanse


2.2 Legalitetsprinsippet: Kravet til kompetanse for inngrep i borgernes rettssf ære
2.2.1 Rettslig grunnlag for legalitetsprinsippet

2.2.2 Legalitetsprinsippets bakgrunn og begrunnelse

2.2.3 Legalitetsprinsippets rettslige betydning for de ulike statsmaktene

Legalitetsprinsippets betydning for Stortinget

Legalitetsprinsippets betydning for domstolene

Legalitetsprinsippets betydning for forvaltningen

2.2.4 Hensyn som melder seg ved inngrep i borgerens rettssfære

Borgeren

Forvaltningen

Stortinget


2.3 Innholdet i legalitetsprinsippet
2.3.1 Hvilke rettskilder tilfredsstiller kravet om "hjemmel i lov"?

Hjemmel i forskrift

Hjemmel i provisorisk anordning

2.3.2 Hvem er "borgerne"?

Fysiske og juridiske personer

Kommuner - som et eget rettssubjekt

2.3.3 Hva ligger i "inngrep i rettssfæren"?

Hva er en borgers "rettssfære"?

Hva er et "inngrep"?

"Inngrep i rettssfæren" som ett begrep

2.3.4 Krav til klarhet i ordlyden for at det skal være "hjemmel i lov"

Hovedregel og utgangspunkt: Hjemmelsgrunnlaget må fortolkes

Tolkning av lovhjemmelen

Klarhet i ordlyden - hjemmelens yttergrense

Rt.1995 s.530 Fiskeavgift

Det relative legalitetsprinsippet

2.3.5 Hva oppnås ved at Stortinget tar stilling til inngrepet?


2.4 Andre kompetansegrunnlag
2.4.1 Grunnloven som kompetansegrunnlag

2.4.2 Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten

Hva kan organisasjons- og instruksjonsmyndighet hjemle i forhold til borgerne?

Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten i forhold til kommunene

Lex superior som supplerende skranke

2.4.3 Sedvane som grunnlag for inngrep i borgernes rettssfære

Rettskildemessig grunnlag

Hva kan sedvanerett hjemle?

2.4.4 Offentlig-privat autonomi

Eierrådighet

Avtalekompetanse


2.5 Forvaltningsskjennet - rammer for kompetansen
2.5.1 Strengt lovbundet kompetanse

2.5.2 Diskresjonær kompetanse


2.6 Forvaltningens kompetanse til å stille tyngende vilkår for begunstigende enkeltvedtak -vilkårslæren
2.6.1 Innledning - rettslig plassering

2.6.2 Hensyn - begrunnelse for vilkårsadgangen

2.6.3 Når kan forvaltningen stille tyngende vilkår for begunstigende vedtak?

2.6.4 Hvor går grensene for hvilke vilkår som lovlig kan stilles?

Den alminnelige vilkårslæren

Tolkningen av hjemmelsloven - hvilke vilkår kan stilles?

Bestemmelsen gir en generell vilkårshjemmel

Bestemmelsen angir en yttergrense

Bestemmelsen opplister lovlige vilkår

Rt.2003 s.764 Sykkelvei-dommen

2.6.5 Hva skjer etter at vilkåret er stillet?

Etterfølgende fastsettelse av vilkår

Hva blir konsekvensen av at et vilkår er ulovlig stillet?



3 DOMSTOLENES PROVELSESRETT AV FORVALTNINGSVEDTAK
3.1 Innledning
3.1.1 Rettslig plassering

3.1.2 Hvilke hensyn begrunner domstolenes prøvelsesrett?

Borgeren

Regjeringen

Stortinget

3.1.3 Modell for å forstå domstolenes prøvelsesrett

3.1.4 Hva kan domstolene prøve?

Saksbehandlingsfeil

Personelle kompetansemangler

Materielle mangler


3.2 Domstolenes prøvelsesrett av materielle feil hos forvaltningen
3.2.1 Prøvelse på vilkårssiden

Av lovforståelsen

Av faktagrunnlaget

Av subsumsjonen

3.2.2 Domstolenes prøvelse av hensiktsmessighetsskjønnet - det frie skjønnet

Utgangspunkt: lovlighet - ikke hensiktsmessighet

Modifisering av utgangspunktet

Utvalget av momenter i skjønnet

Kvalifisert skjevhet i avveiningen av relevante hensyn

3.2.3 Prøvelse av innholdet i vedtaket - på følgesiden i regelen

Kompetanse til å prøve om innholdet i vedtaket er lovlig

Betingelse eller vilkår som del av vedtakets innhold

(Svært begrenset og unntaksvis prøvelse av vedtakets innhold)


3.3 Dommer om prøvelse på vilkårssiden
3.3.1 Rt.1995 s.1427 Naturfredningsdommen

3.3.2 Rt.1998 s.1795 Utvisningsdom VII

3.3.3 Rt.2000 s.591 Utvisningsdom VIII

3.3.4 Rt.2000 s.670 Bebygget på "byvis"

3.3.5 Rt.2005 s.117, avgift på båter

3.3.6 Oppsummering av dommene

Domstolenes tilbakeholdenhet med å prøve, selv om de anser å ha prøvelsesrett


3.4 Dommer hvor prøvelse skjer i regelens midtledd
3.4.1 Rt.1933 s.548 Rådhushospits


3.5 Dommer om prøvelse på følgesiden
3.5.1 Prøvelse av rammene for kompetansen på følgesiden

3.5.2 Prøvelse av innholdet i vedtaket

Rt.1951 s.19 Mortvedtdommen

Rt.1981 s.745 Isenedommen



4 UGYLDIGHETEN AV FORVALTNINGENS VEDTAK
4.1 Innledning om ugyldighet

4.2 Ugyldighet som følge av utilstrekkelig kompetansegrunnlag
4.2.1 Hovedregel - vedtaket blir ugyldig

4.2.2 Snever unntaksregel: Likevel gyldig til tross for utilstrekkelig kompetansegrunnlag


4.3 Ugyldighet som følge av feil i faktum

4.4 Feil ved skjønnsutøvelsen (skjønnsmangler)

4.5 Ugyldighet som følge av personelle kompetansemangler
4.5.1 Betingelse for ugyldighet: Brudd på den personelle kompetansen

4.5.2 Likevel gyldig - til tross for feilen

Har feilen blitt reparert?


4.6 Ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil
4.6.1 Betingelse for ugyldighet: Feil i saksbehandlingen

4.6.2 Likevel gyldig til tross for saksbehandlingsfeil - forvaltningsloven § 41

Momenter i gyldighetsvurderingen

Konklusjonen

4.6.3 Blir vedtaket ugyldig som følge av saksbehandlingsfeilen?

Sammenhengen mellom feilen som er gjort og innholdet i vedtaket

Helhetsvurdering av om vedtaket bør bli ugyldig

Konklusjonen:


4.7 Realitetsavgjørelse: Hva kan en dom som overprøver gå utpå?