Hardshipklausuler er en type kontraktsklausuler som søker å regulere konsekvensene av at det inntrer endringer i oppfyllelsesrelevante omstendigheter i et løpende kontraktsforhold. Det særegne trekket ved klausulene er at de foreskriver reforhandlingsplikt for partene fremfor direkte virkninger for partenes hovedforpliktelser. Boken Hardshipklausuler inneholder en grundig analyse av konsekvensene av å inkorporere slike klausuler i kontrakter underlagt norsk rett. Analysens hovedformål er å undersøke om klausulene er egnet til å oppfylle de formål som de må antas å være bærere av. Hovedvekten i fremstillingen er derfor lagt på en sammenligning med - og forholdet til - bakgrunnsrettens regulering av betydningen av endrede oppfyllelsesomstendigheter. Av bakgrunnsrettens rettsgrunnlag er det særlig erstatningsansvarsreguleringer, læren om bristende forutsetninger, avtaleloven § 36, og adgangen til å kreve naturaloppfyllelse som får oppmerksomhet. Hardshipklausuler skiller seg på mange måter fra bakgrunnsrettens rettsgrunnlag - både på rettsfakta- og rettsvirkningssiden. Klausultypen har tidligere i liten grad vært analysert i norsk og nordisk rett. Fremstillingen tar derfor utgangspunkt i bredt utformede hardshipklausuler og fokuserer på de mest praktiske grenseflatene mellom klausulene og bakgrunnsrettens mest generelle rettsgrunnlag. Dermed får man en bredt anlagt analyse av klausulene i en norsk rettslig kontekst, men også et nytt lys på mange av bakgrunnsrettens tradisjonelle rettsgrunnlag. Herman Bruserud er Ph.D. og advokat i Kluge Advokatfirma DA i Oslo. Boken er forfatterens avhandling for den juridiske ph.d.-grad, skrevet mens han var stipendiat ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Avhandlingsprosjektet hadde finansiering fra Norges forskningsråd.