Den 11. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon virusspredningen av covid-19 for en pandemi. Mye av det som skjedde i Norge etter denne datoen har kommet frem i ettertid gjennom bøker fra aktuelle aktører, gjennom utvalg og kommisjoner, og gjennom media. Det som har kommet frem er at alle tidligere utarbeidede beredskapsplaner ble lagt til side, og at så godt som alle beslutningene som ble tatt under pandemien var politisk motivert. Disse beslutningene ble styrt av følelsene i befolkningen, som var frykt. Og disse følelsene var det media, gjennom et uansvarlig sensasjonsjag, som styrte. Samtidig er det også sånn at det har vært lite diskusjoner, analyser og kritiske refleksjoner i ettertid av pandemien. Det er det denne boken forsøker å sette et lys på.