– Plottet virket interessant, men det hele dabbet litt av utover i boka synes jeg, i alle fall i del to. Med over 500 sider kunne den gjerne ha vært kortet ned litt uten at det hadde føltes som noe tap. Språket føles litt rotete til tider. Jeg synes ikke det fungerer når forfatteren prøver å flette inn poetiske vendinger og refleksjoner i handlingen blant annet. Noen ganger føles også setningene knappe, noe som også irriterer litt og legger en liten demper på lesegleden. Karakterene har jeg ingen problemer med. Vi kommer nært innpå de viktigste og blir kjent med dem. At man innimellom har synsvinkelen til drapsofferet er ganske spesielt, og jeg har litt ambivalente følelser når det kommer til akkurat det grepet. Litt sært er det jo når han snakker til oss fra krematorieovnen ... "Skal du bare lese én krim i år, så les Midtvinterblod av Mons Kallentoft." står det skrevet nederst på baksiden av boka. Jeg vil heller omformulere den setningen: "Skal du lese bare én krim i år, så velg noe annet." I alle fall var ikke dette noen innertier hos meg, og når den i tillegg føltes tung å lese ut så blir karakteren midt på treet.

– La det være sagt med en gang: dette er en spennende bok. Men jeg synes forlaget bommer totalt når de på bokomslaget skriver at dette er bedre enn Stieg Larsson, for det er det ikke! Dette skaper andre forventninger enn boka kan innfri. Men spennende er det, boka er lagt til iskald vinter i Linköping. En mann blir funnet drept, hengt i et tre, og politietterforsker Malin Fors må ta tak i en historie mørke familiehemmeligheter med røtter flere tiår tilbake i tid. Malin Fors er en interessant romanfigur, og siden dette er første del av trilogi, blir det spennende å lese videre. Når det er sagt, er denne boka litt for lang. den drøyes ut av at Kallentoft er veldig poetisk til tider, og dette falt ikke helt inn i sammenhengen ellers.

– Boka "Midtvinterblod" er en sterk og gripende kriminalroman. Den starter med at et lik blir funnet dinglende fra et tre på ei øde slette. Liket er tappet for blod og mishandlet. Kriminalbetjent Malin Fors og hennes kollegaer blir satt på saken. Det viser seg at den avdøde er en ensom og utstøtt mann men en vanskelig barndom. Jakten på morderen starter og den fører politiet til familien Murvall. Familien Murvall bærer på mange både små og store hemmeligheter. Boka er svært spennende og til tider svært "creepy". Malin har også sine egne saker å stri med på hjemmebane, og vi kommer nært innpå hovedpersonene. Dette er ei bok som trygt kan anbefales!

– "Dropp Stieg Larsson. Kallentoft er bedre!", har Schibsted forlag valgt å trykke på forsiden av denne kriminalromanen. Selve plottet er utmerket. Det er iskald vinter i Linköping, og en mann blir funnet hengt i et tre, og politietterforsker Malin Fors ruller etter hvert opp en intens historie om dystre familieforhold og sosialt utenforskap, med røtter flere tiår tilbake i tid. Kallentoft er språklig sterk, og menneskene er troverdige og godt skildret, men kritikerne burde være påpasselige med å skryte så til de grader av en forfatter før leserne får mulighet til å gjøre opp sine egne meninger, basert på boken, og ikke kritikken på forhånd. Av og til blir språkbruken noe irriterende, men likevel kan dette anbefales som en som oftest velskrevet kriminalhistorie.