Alle foreldre har kjent på angsten for å miste barnet sitt. For Margrethe Løvenstad blir marerittet virkelig på en vakker sommerdag, midt i mylderet på torget i Tønsberg. I løpet av minutter har noen tatt den seks måneder gamle datteren Maria med seg, og vogna står tom tilbake. Svend Foyn befinner seg i nærheten, og kommer til unnsetning. Han ringer politiet, og forsøker å finne barnet, men til ingen nytte. Hvordan er det mulig å stjele et barn midt i mylderet, uten at noen har sett noe?

Politi i motbakke
Ettersom det blir tydelig også for politiet at lille Maria verken har ruslet ut av vogna selv (hun kan ikke gå ennå), eller blitt plukket opp av slekt eller venner, blir et stort apparat satt i sving. Foreldrene hennes er nemlig svært velstående, og man er redd for at kidnappingen er økonomisk motivert. To år tidligere ble et annet barn kidnappet, og saken endte med katastrofe. Gutten som den gangen ble kidnappet ble påkjørt og drept av en politibil. Kripos er dermed sterkt motivert for revansje - men etterforskningen er også svært ensporet, og de følger ikke opp andre muligheter.

Skjeletter i skapene
Moren på sin side, er forståelig nok bare opptatt av å få jenta si igjen, hel og uskadd. Hun går dermed ikke til politiet når hun mottar et brev fra kidnapperen - hun går til Svend Foyn. Han var der da det skjedde, og han engasjerte seg straks i å finne Maria. Foyn starter et møysommelig arbeid med å rekonstruere hva som kan ha skjedd, hvem som kan tenkes å ha noe imot den styrtrike familien - og ikke minst, forhold innen familien selv. Som det ofte er med fine fasader: Bak dem finnes det mange skap å oppbevare skjeletter i. Maria var adoptert, og Foyn mistenker tidlig at faren, Kjell Reiten, har gått en anelse utenom de sedvanlige adopsjonsprosedyrene. I tillegg har han et ry som en damenes mann, og enkelte av damene ligger igjen som vrak i kjølvannet hans. Attpå til går forretningene hans dårlig - og det er kona som har pengene.

Stockholm-sporet
Et annet spor peker mot Stockholm - en bil er observert med skilter som er stjålet der. Via en av sine lyssky hacker-klienter klarer Foyn å bringe på det rene at en kvinne fra Tønsberg, bosatt i Stockholm, var i byen like før kidnappingen. Kan det være hun som har tatt Maria? Et annet spor leder ut til øde skogsområder i Enebakk utenfor Oslo. Der bor det en bitter einstøing, sviktet av foreldre, barnevern og rettsvesen. Kan han ha forsøkt å skaffe seg den økonomiske erstatningen han synes han har fortjent ved å kidnappe Maria? Svend Foyn kjenner at det knyter seg i magen når han tenker på hvor lang tid det har gått. Kan de fremdeles håpe på å finne henne i live?

Empatisk etterforsker
Svend Foyn utmerker seg ikke nevneverdig ved første øyekast. Han har få venner og en fraskilt kone, datteren Mari er en litt motvillig hundevakt for sanktbernhardshunden Hulda. Han unner seg noen få utskeielser, blant annet god konjakk og standsmessig kjøretøy. Jaguar, må vite. Til tross for sitt svært lite oppsiktsvekkende ytre, er det alltid en glede å sette seg ned med en nye Foyn-bok. Vi kan takke forfatter Jan Mehlum for noen glitrende timers underholdning i selskap med denne litt lurvete småbyadvokaten, med et hjerte av gull og en skarp nese for alle former for uregelmessigheter.
God lesning!