Dronen

Unni Lindell har skrevet en ny krimroman med Marian Dahle! Les mer
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,- (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Forventes 31.august

Om boka

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, det er fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne. 

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står på nøyaktig samme plassen der en kvinne ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred, segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger. 

Marian Dahle blir satt på saken
Etter en brannulykke for halvannet år siden er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes, Birka, er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar henne inn i noe hun ikke kan kontrollere. At en enslig mor med en liten sønn har flyttet inn i underetasjen i dragehuset, distraherer henne og vipper balansepunktet i etterforskningen over i noe privat og farlig. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle rødhårede insekteksperten Agnes. Marian kan ikke lese tankene hennes; vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt når svermedagen kommer, på nøyaktig samme stedet der de to tidligere drapene har skjedd. 

"Nå så han teltet mellom trærne. Han gikk ofte her om natten, i gammelt utstyr, når han ikke orket å dra hjem. Det var meldt regn, ikke i natt, men utpå dagen i morgen. Regn vasket naturen, slettet spor og tvang den sterke jernaktige myrlukta enda mer fram. Han kunne alt om natur, visste at skogen absorberte lukter som den ble vant med. Om man frekventerte naturen ville skogbunn, trær, blader og gress adoptere duften av kroppen og blande den med sin egen lukt. Selv en barnål hadde sin egen duft. En syk rotte som hadde dødd for en ukes tid siden, lå nå med åpen buk, infisert av insekter mellom steinene ved tjernet. Den utsondringen ville også bidra til å mette den tette skoglukta. Sporhundene ville få problemer med å snuse seg frem til ham." 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

Fakta