– "Hollendergraven" var en liten overraskelse, og når Monika Kristensen nå har utgitt sin andre bok, vil jeg si at også den er godkjent. Igjen er handlingen lagt til Svalbard, der hun er flink til å beskrive mektig og truende natur. Et barnehagebarn forsvinner fra Kullungen barnehage i Longyearbyen. Med bare diffuse spor i snøen utenfor det meterhøye gjerdet rundt barnehagen, et stummende vintermørke og bitende kuldegrader, skakes det isolerte Svalbardsamfunnet. Politibetjentene og sysselmannen må ta tak i forsviningen. Romanen har ikke en enkelt sentralfigur, men mange fargerike skikkelser. Kristensen veksler mye mellom nåtid og fortid, noe som tidvis var litt forvirrende, men alt i alt en bra og spennende roman.

– I forrige bok var et drap hovedingrediensen. I "Kullunge" er det "bare" en forsvinning, men forfatteren greier likevel å gjøre historien spennende. Samtidig har boka også andre elementer som gjør historien bredere, med blant annet smugling, utroskap og andre problemer. Dette kommer frem ved at kapitlene veksler mellom å foregå i nåtiden, med forsvinningen, og forskjellige tilbakeblikk noen uker tidligere. Dette var litt forvirrende i starten med denne vekslingen, men heldigvis er kapitlene merket med dato slik at man får en sammenheng likevel. Rusk i form av noen små, motstridende detaljer har sneket seg inn, som f.eks. at den 24. februar både benevnes som lørdag og fredag, og at skriftstørrelsen på trusselbrevene først er str. 12 og senere 20, men dette blir egentlig uvesentlig siden historien likevel er god og lett å bli engasjert i. Historien er troverdig og forfatteren viser igjen kunnskapene sine om Svalbard, og skildringene bergtar meg nok en gang. Det er spennende å lese om gruvene, gammel gruvedrift og mysteriet som skal løses - og jeg kjenner selv uhyggen krypende nedover ryggen når noen er inne i den gamle, usikrede gruven langt inne i fjellet, der folk tidligere har mistet livet ...

– I boka "Kullunge" befinner vi oss på Svalbard. Det er januar og mørketid. Det hele starter med at seks år gamle Ella Olsen forsvinner fra barnehagen. Sysselmannens kontor blir satt på saken og de starter å lete. Vi møter mange forskjelige personer og her er det mange skjebner som flettes i hverandre. Faren til Ella blir raskt mistenkt for å tatt Ella med seg. Her foregår også andre ting som ikke tåler dagens lys. Vi møter et lite, oversiktlig men samtidig lukket miljø. Det er en del indre stridigheter på sysselmannens kontor og ohså dette påvirker saken. Vi opplever trange, mørke gruver og forfatteren klarer å holde på spenningen til siste slutt.

– Dette er en meget god bok på alle måter, forfatteren skriver både spennende, engasjerende og språklig sprudlende. Derfor blir dette en opplevelse som leseren vil sette stor pris på, både i form av handling og persongalleri. Monica Kristensen debuterte med en meget god krimbok i fjor, og "Hollendergraven" gav store forhåpninger til neste bok. Forhåpninger kan være en forfatters endelikt, men når en bok derimot lever opp til dette, er dette en fantastisk fjør i hatten for forfatteren. Handlingen spinnes rundt en jente som forsvinner fra Kullungen Barnehage, og dermed blir himmel og jord satt i bevegelse for å finne henne. Kullunge gir plass til det meste, fra utroskap, nervesammenbrudd, smugling og mange andre skumle tidsfordriv. Dette resulterer i en meget god bok, både i form av persongalleri, handling og spenning!