– "Kvinner om natten" blir mer og mer intens og spennende etterhvert som man blar om sidene, og ikke minst vokser uhyggen og usikkerheten. Det fortelles godt om frykt og sårbarhet, redsel for å bli misbrukt og voldtatt, og det er ikke vanskelig å leve seg inn i situasjonen som hovedpersonen brått står midt oppi. De siste sidene var skikkelig nervepirrende, og jeg trodde faktisk det verste. Men jeg er fornøyd med slutten. Jeg liker at siste punktum ble satt der det er, selv om det kom brått på. Plutselig kan man trekke pusten igjen og prøve å roe ned pulsen etter all dramatikken. Jeg synes det var litt morsomt at forfatteren har gjort hovedpersonen til forfatter, og at ting og refleksjoner omkring språket og hvordan det brukes kommer frem i boka på forskjellige måter. For meg er det interessant og "noe ekstra" til en historie som uansett er verdt å lese. Boka er dessuten ikke inndelt i kapitler eller avsnitt, men det fortelles fortløpende om det som skjer dette døgnet, slik som hovedpersonen opplever det. Dette gjør lesingen mer intens. Tove Nilsen leser jeg gjerne flere bøker av, og jeg gir "Kvinner i natten" en sterk femmer og anbefaler den videre.

– En kvinnelig forfatter i 40-årene blir bortført av en drosjesjåfør i Oslo sentrum. Som i 1001 natt begynner hun å fortelle om seg selv, både sanne og oppdiktede historier, for å utsette den uunngåelige voldtekten. Hun får merke på livet at ord har makt, på den ene siden kan de være farlige og provosere frem uønskede handlinger, mens på den andre siden kan de kanskje redde liv.
Det er en intens og minimalistisk roman som i hovedsak dreier seg om 2 personer: kidnapperen og offeret i et handlingsspenn på noen får timer. Dette understrekes ved å unngå kapittelinndeling, slik at leseren føler at dette skjer fortløpende. Handlingen foregår på 2 plan ¿ den faktiske bortføringen og det kvinnen tenker og dikter. Det virker nesten som om den første historien er et påskudd for Nilsen til å kommentere sitt eget forfatterskap.
Kidnappingshistorien blir for svak. Hun klarer bare delvis å gi gode svar på hvem kidnapperen er, hvorfor han bortfører henne, hvordan han skal gjennomføre det og om hun kommer levende fra det. Språket er leservennlig og kanskje litt for hverdagslig når uhyggen og råskapen skal skildres. Tone Danielsen fungerer godt som den kvinnelige forfatterens stemme.