– Gjennom tilbakeblikk til krigsdagene i noen kapitler og nåtidens handling i andre verdenskrig, veves historien sammen frem mot avsløringen. Det blir en del hopping frem og tilbake i tid, og kapitlene er heller ikke merket på noe vis med hvilken tid man befinner seg i. Det fremgår jo etterhvert av teksten når man leser, men det virket litt forvirrende noen ganger om man ikke holder tunga rett i munnen. Jeg visste absolutt ingenting på forhånd om Svalbard i krigsårene, så ved å lese denne boka lærte jeg mye nytt også. En del av krigshandlingen, karakterene og elementene som er brukt er oppdiktet, men virkelige hendelser og dokumenter, brev og telegrammer er også tatt med. Sammen med de andre ingrediensene som en rekke uoppklarte drap, spionasje og hemmeligheter, greide boka å holde på interessen min - selv om jeg ikke fant den fullt like spennende som de to tidligere bøkene. Jeg synes ikke den hadde like mye driv og spenning som f.eks. "Hollendergraven", men den har likevel den kalde, mystiske og litt fremmedartede atmosfæren fra Svalbard som jeg liker. Operasjon Fritham hjalp meg med å slå ihjel noen kjedelige timer, men den når ikke helt opp i toppskiktet.

– "Operasjon Fritham" er ei bok hvor handlingen utspiller seg på Svalbard. Det skal avholdes en minnestund etter en tragisk hendelse under 2. verdenskrig. To skip ble senket utenfor Barentsburg og femten stykker døde. Knut Fjeld som er sysselmannsbetjent har oppdaget skjulte hendelser fra denne tida. Det finnes en person blant deltagerene som har noe å skjule, og denne personen har drept og vil drepe igjen. Handlingen i boka hopper mellom nåtid og fortid, nærmere bestemt tilbake til andre verdenskrig. Jeg synes noen ganger det er litt vanskelig å finne sammenhengen, men det er tross alt ei ganske spennende bok. Forfatteren klarer å holde oss i ånde helt til slutten.