– Alex er forfatter og alkoholiker. Det varierer hvilken del av ham som er sterkest. Alex har fått låne en "strøken" leilighet av to venner som er på ferie på Sri Lanka. Kontrasten mellom disse "skikkelige" vennene og de kriminelle uttrykker en konflikt jeg mener er sentral i boka, selv om det Alex egentlig vil er å være i fred med rødvinsglasset og skrivingen. Det hersker en konflikt mellom omgivelsenes forventninger, hans trang til uforpliktende rus og det kriminelle nettverket han (ufrivillig?) er en del av. Språket er tøft og virkelighetsnært. En sentral figur i fortellingen er Vidar Skeie, en av Alex' mer kriminelle kompiser. Vidar tar livet av seg etter å ha drept en fyr på Finnskogen i forbindelse med en dophandel, og siste halvdel av boka handler om hvordan Alex forsøker å skrive en bok om sin avdøde venn. For å fullføre dette prosjektet ledes han ut i ukjent farvann og inn på gjengrodde stier. Nærmere og nærmere seg selv.

– Flere av Ingvar Ambjørnsens krim-romaner er svært morsom og lystig lesning. "San Sebastian blues" heller mot de mørkere og mer dystre elementene i hans forfatterskap. Som i krim-bøkene "Heksenes kors" og "Den mekaniske kvinnen" er store deler av handlingen lagt til utlandet, i dette tilfellet til den baskiske byen San Sebastian, dit en barndomsvenn av bokas hovedperson har flyktet for å distansere seg fra sine kriminelle forbindelser.
Her er sex, fyll, fanteri og rå 80-tallsrealisme i lange baner og en krim-historie som fengsler, men allikevel syns jeg denne boka er litt svakere enn Ambjørnsens andre krim-romaner. Miljø-skildringene fra San Sebastian mangler noe av Ambjørnsens følelse for Amsterdam og Hamburg, men når det er sagt så fengsler boka som bare det.