– Jon Moreno drukner under en båttur, og hans to beste venner unnlater å hjelpe han. De hadde dratt på hyttetur, og de to vennene later som om Jon har sneket seg ut i natten og tatt selvmord. Men Konrad Sejer aner at ikke alt er som det skal, og da han graver dypere i saken, viser det seg at de tre ungdommene skjuler noe annet. Dette er en bok om å føle skyld, og hvordan ulike mennesker håndterer dette. Dette er en helt ok bok, men Karin Fossum har skrevet så bra bøker tidligere at forventningene er høye. Boka går fort unna uten at den blir helt strålende.

– Alex, Jon og Philip har vært venner siden de var barn. Under en hyttetur faller tilsynelatende Jon ut av båten, og de to andre gjør ingenting for å stoppe det. Isteden finner de på en forklaring om at Jon hadde forsvunnet på egen hånd, slik at de ikke skal dras inn i saken. Historien henger ikke helt på greip for politiet, og Sejer og Skarre famler litt i blinde mens de leter etter et drapsmotiv der alt tyder på selvmord. Saken kompliseres da enda et lik dukker opp i et annet tjern. Romanen fokuserer ikke så veldig mye på politiets arbeid i denne saken, men på menneskene som er involvert. Personene skildres på en meget levende måte, og historien flyter ganske bra hele veien. Dette er en ganske kort bok (under 200 sider) som jeg kom meg igjennom på en dag. Spennende lesning, men Fossum kunne kanskje ha gjort mer ut av plottet. Den er tidvis noe forutsigbar.

– Jon blir meldt savnet, og politietterforsker Konrad Sejer og hans assistent Jacob Skarre settes på saken. Det blir soknet over alt, helt til Jons kropp blir funnet, og trukket opp på land. Først blir selvmord nevnt, men etter flere funn blir Sejer i tvil. Jon kunne jo ikke svømme, så hvorfor ble han funnet så langt ute i vannet? Boken er godt skrevet, og fanger leseren, men jeg savner en litt bedre fremstilling av Konrad Sejer og Jacob Skarre. Sejer går igjen i mange av bøkene til Karin Fossum, og derfor trodde jeg hun kanskje ville fortelle oss litt mer om hva som hadde skjedd med ham siden sist bok.

– Jon Moreno er en stille og rolig fyr som sliter med nervene sine. Derfor er han for tiden på Ladegården psykiatriske sykehus for å hanskes med dette problemet. De to vennene hans Axel og Reilly inviterer Jon på hyttetur for å gi ham en mulighet til å slippe gården en stund, selv om han trives der. Kameratene hans tror det vil gjøre Jon godt å komme seg litt ut i frisk luft. Dermed drar de så på en weekendtur og tilbringer den i en hytte ved et tjern. Men en ulykke skjer og Jon drukner i tjernet. Sejer og Skarre blir satt på saken for å finne ut om det var selvmord eller om det var noe mer bak. Senere finner de et annet lik i et vann og det får etterforskene til å lure på om de har noen tilknytning til hverandre. De vet at Axel og Reilly skjuler noe, men vil de noen gang bli avslørt? Jeg er en stor fan av Karin Fossum og jeg har lest mange av bøkene hennes, men dette er litt i det slappeste laget.

– Barndomsvenene Jon, Alex og Philip drar på hyttetur til Dødvannet. Då dei er i båt på vatnet, hoppar ein av dei over bord, medan dei andre ikkje gjer noko for å unngå det. Sejer og Skarre er sat på saken, og får ekstra mykje å gjere då dei finn eit ekstra lik i et vatn i nærleiken. Fins det ein samanheng, kva er linken, kva slags brotsverk er gjort, og kven er eigentlig den skuldige? Som lesar får eg vera med gjengen frå starten av, og veit med ein gong at noko skurrar. Dei har ein eller anna løyndom saman, som er så stor at dei ikkje kan forklara politiet kva som eigentleg har skjedd då ein av dei druknar. Sjølv om dette er den niande romanen om politietterforskaren Sejer, gjer han veldig lite av seg. Her har Jon, Alex og Philip ordet. Eg synast ugjerninga som er gjort kan vanskeleg måle seg med etterspelet. Sidan me veit kven dei skuldige er, så burde Fossum ha briljert meir rundt plottet. Ho er ein meister til å skildre menneskesinnet, men ho kunne ha gjort meir ut av dei knapt 200 sidene.

– Dette er den niende bokene med Konrad Sejer og Jacob Skarre som hovedpersoner, selv om dette ikke er den beste boken med disse to som hovedpersoner så er den helt grei å lese. Boka er spennende og historien er uforutsigbar. Så man får en spennende bok som man fort vil lese seg igjennom, så ikke den beste av Fossum men helt klart godkjent. Som alltid når Fossum skriver er personskildringene bra og virker ekte, så den psykologiske siden ved boken er veldig bra. I boka er det tre venner som drar på tur, men den ene av vennene drukner i elva. Var det en ulykke eller skjedde det noe mer? Når et nytt lik dukker opp blir saken enda mer komplisert. Dette er en bra bok med personskildringer som føles ekte.

– Jon Moreno drukner i Dødevannet når han er på hyttetur med kompisene. De gjør ingenting for å redde ham. Etterpå koker de sammen en annen historie de presenterer for politiet for å slippe å bli trukket inn i saken. De to guttene skjuler nemlig noe annet. Noe som for all del ikke må komme frem i lyset. "Den onde viljen" er ingen typisk kriminalroman som starter med et mord som så utløser en etterforskning. Sejer og Skarre er ikke mye i fokus i denne romanen, selv om de er med. Romanen handler mye mer om de psykologiske strømningene i menneskene vi møter. Deres tanker, håp og frykt. Og sistnevnte er noe Fossum er god på. Hennes største talent er å skildre menneskenes indre liv, noe hun viser til fulle i denne boken. Som krimroman er ikke boken det mest spennende jeg har vært borti. Som en fortelling om mennesker fungerer den utmerket. Boken er også kort, så jeg leste den ut på et døgn. Jeg synes nok hennes forrige bok var hakket bedre enn denne, men god lesing er dette også, så absolutt.

– I denne romanen av Karin Fossum møter vi nok en gang etterforskerne Konrad Sejer og Jacob Skarre. Ellers møter vi de tre barndomsvennene Axel, Jon og Phillip. Disse tre er samlet på hyttetur og de drar ut med båten. Jon faller tilsynelatende overbord. Axel og Phillip gjør ingenting for å redde ham, og de melder fra til politiet om at Jon forsvant fra hytta om natta mens de sov. Det er mye i historien som skurrer og Sejer fatter mistanke til at noe ikke stemmer. Han begynner å grave i historien og det dukker opp mange momenter. det er en historie som er langt fra svart - hvitt, og det er mye som foregår i gråsoner. Det er en historie med mye psykologiske faktorer, hva man velger som sannhet og hvordan man framstiller den. Spennende lesning.