Psykologen og drømmetyderen Evelyn Heiberg blir funnet knivdrept i sin leilighet der hun også tok imot sine pasienter. Gisselforhandler Niels Bentzon blir satt på saken, men det kommer på et svært dårlig tidspunkt. Hans kone, Hannah Lund, har akkurat fått en kreftdiagnose og Niels befinner seg i sitt livs største krise. Likevel fortsetter han. Jobben blir hans terapi, hans eneste lys i mørket.

På drømmetyderens PC finner Niels en e-post som er sendt til det berømte Jung Institutt i Zürich. Evelyn Heiberg har bedt om hjelp til å tyde en drøm, som en av hennes pasienter har hatt i mange år. Snart går det opp for Niels at han kun kan oppklare mordet hvis han klarer å tyde drømmen.

Drømmetyderens død er den fjerde boken om gisselforhandler Niels Bentzon.

«Drømmetyderens død er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim som mer eller mindre på egen hånd gjør meg optimistisk på sjangerens vegne.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

  «…den danske duoen har skrive ein drivande god - og svært spennande og lærerik krim.» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

«Igjen en spennende, interessant og mørk krim fra det danske radarparet» Anita Næss, Artemisias Verden, blog

«Boken er gripende, spennende og så velskrevet at hver og en av de 407 sidene er en nytelse å lese.» Beate Ellingsen, Heartart, blog

Drømmetyderens død er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim.

Om forbrytelsene ofte antar de mest fantasifulle og bisarre former, er krim i bunn og grunn en jordnær og nøktern affære. Et eller flere drap må oppklares, og etterforskningen følger bestemte mønstre og kausale forklaringsmodeller.

Dette gjelder særlig den skandinaviske krimskolen, der det jevnt over er lite rom for formell eksperimentering, og der det innholdsmessige gjerne kretser rundt velferdssamfunnets nokså forterpede skavanker. Filosofiske og religiøse problemstillinger og alt som ellers inngår i den eksistensialistiske dimensjonen er lite påaktet, og i den grad de opptrer, er det nærmest som kuriositeter.

Det kan imidlertid virke som om de danske herrene Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich, som i all beskjedenhet skjuler seg bak pseudonymet A. J. Kazinski, akter å forandre på denne praksisen og slå et mektig slag for metafysikkens rettmessige og verdifulle plass i den kriminelle sfære.

I den fjerde og trolig beste romanen om gisselforhandleren Niels Bentzon ved København-politiet, fortsetter parhestene å tenke stort uten å forløfte seg.

Tidligere har de blant annet drøftet godhetens natur og den muligens porøse grensedragningen mellom liv og død, og nå er det drømmenes forunderlige verden som beskjeftiger dem.

Samme dag som Bentzons kone, astrofysikeren Hannah Lund, gjennomgår en mislykket kreftoperasjon, blir psykologen og drømmetyderen Evelyn Heiberg knivdrept av en gjerningsperson som Bentzon puster i nakken, men i siste instans må se slippe fra seg.

Jung

Den strengt naturvitenskapelig anlagte Hannah som har fått en utvetydig dødsdom, bestemmer seg for at hun vil gå ut av livet mens hun ennå har verdigheten i behold. Hun sier farvel til Niels og tvillingene deres og reiser til en selvmordsklinikk i Sveits.

Tilfeldigvis, eller kanskje ikke så tilfeldig, er det også hjemlandet til C.G. Jung, Freuds medarbeider og senere rival som i sin drømmeteori lanserte begreper som det kollektivt ubevisste bestående av allmennmenneskelige arketyper.

Kjennere av Kazinskis modus operandi bør derfor ikke bli synderlig forbauset over at Heiberg var svært opptatt av en foruroligende drøm en av klientene hennes hadde hatt, en drøm som hun ba Jungs barnebarn om hjelp til å fortolke. Legger vi så til at det på et parallellkjørende plan fortelles om den serbiske snikskytteren Daro som får et viktig oppdrag under vinterlekene i Sarajevo i 1984, som jo 70 år før den tid var åsted for opptakten til første verdenskrig, er tonen satt for et nesten svimlende fascinerende rundkast av en roman som utforsker menneskesinnets blindsider og de dypereliggende beveggrunnene bak våre handlinger.

Drømmetyderens død er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim som mer eller mindre på egen hånd gjør meg optimistisk på sjangerens vegne.

Pål Gerhard Olsen, Aftenposten