– Dette synes jeg er en av de bedre bøkene om overbetjent Jonfinn Valmann. Handlingen utspiller seg i grensetraktene mellom Norge og Sverige rundt Kongsvinger. Her blir ulovlig smuglergods og mennesker fraktet over og norsk og svensk politi får i oppdrag å samarbeide. Valmanns kjæreste er blitt stasjonert på svensk side og det utvikler seg etterhvert en god porsjon sjalusi fra Valmann da han ikke synes så helt godt om samarbeidspartneren hun har fått tildeldt over grensen. En spennende bok som jeg vil klassifisere som en blanding av krim og roman. Vi er ikke vitne til så mange drap i denne boken, men det gjør den ikke mindre spennende av den grunn.

– Selv om denne boken har fått god kritikk, er det på ingem måte fortjent. Handlingen i boken legges til flere nivå, men dreier seg om prostitusjon og narkotika og dens grensekriminalitet. Dessverre er handlingen usannsynlig og uforståelig, Faldbakken er ingen krimforfatter. Historien er tynn og kjedelig, og dermed også vanskelig å anmelde. Mot slutten av historien henger handlingen virkelig ikke på greip, og den blir rett og slett utålelig kjedelig. Grensen er forfatterens tredje krimroman, der romanen utspilles i traktene rundt Kongsvinger. Forfatteren er rett og slett for ambisiøs, han makter ikke å tvinne historien elegant sammen, heller ikke å skape spenningen som må til for å skape en god krimhistorie. Denne boken var rett og slett skuffende, og anbefales ikke med mindre man er svært begeistret for Faldbakken.

– Jeg hadde aldri lest noe av Knut Faldbakken før jeg kom over "Grensen". Jeg tok fatt på den med stoisk ro, og den starta så spennende og rett på sak at jeg bare måtte lese til jeg var ferdig. Jo lengre man kom inn i boken, jo mer delikat ble innholdet, og man begynner å tenke på hvem som er gjerningsmann/kvinne. Jeg for min del elsker krim, så jeg sitter jo å prøve å være en liten detektiv når jeg leser krim, men denne boken var så godt skrevet at jeg ikke hadde sjangs til å finne ut hvem den skikkelig store skurken var. Det hele endte bra, og jeg var litt overraska over slutten.

– Knut Faldbakkens nye bok, den andre krimmen med Jonfinn Valmann i hovedrollen. Denne gangen foregår handlingen i Hedmark, i grensetraktene. Da en ung kvinne blir funnet død i veikanten på en øde skogstrekning, melder spørsmålet seg: Er det bare en trafikkulykke eller er det noen som prøver å kamuflere et drap? Senere blir en bil fullastet med frosne kyllinger forlatt i en veigrøft. Et dagligdags smuglingsforsøk, bare, eller er det snakk om kamuflert narkotikatransport? Vår helt, overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar Politikammer, får litt å stri med i grensetraktene rundt Kongsvinger, der veiene krysser grensen i et nettverk ingen myndighet kan ha kontroll eller oversikt over. Her har grensekriminaliteten alltid florert, men nå er den i ferd med å komme ut av kontroll. Etterforskningen avdekker trafficking, smugling og salg av mennesker.
Dette er kvalitetskrim som også vil appellere til mer kresne lesere. Her får du personer som er langt mer enn endimensjonale pappfigurer, du får et godt anslag, en spennende fortsettelse og en fantastisk avslutning. Herlig fra Faldbakken, rett og slett!

– Etter å ha startet sin krimkarriere med middelmådige "Alle elsker en hodeløs kvinne" i 2002, reiste Faldbakken seg med "Turneren" i 2004. Årets krim, "Grensen", følger politibetjent Valmann fra "Turneren" og etablerer Faldbakken på et høyt nivå innen krimsjangeren. Dette er rett og slett en drivende god krim. Valmann har denne gang forflyttet seg mot Sverige og beskjeftiger seg med den stadig økende grensekriminaliteten, det være seg alkohol, narkotika og traficking av jenter fra Øst-Europa.
Faldbakken leverer her en strålende kriminalroman som fenger leseren fra første side og viser seg å være fullstendig umulig å legge fra seg.
Bifiguren Arne Vatne er en av de beste bifigurer jeg har møtt i norsk litteratur. Dette er en krim som er vel verdt å få med seg, og det kommer fra en leser som er alt annet enn krimentuasist! Jeg venter allerede i spenning på neste Valmann-krim.

– Etter å ha startet sin krimkarriere med middelmådige "Alle elsker en hodeløs kvinne" i 2002, reiste Faldbakken seg med "Turneren" i 2004. Årets krim, "Grensen", følger politibetjent Valmann fra "Turneren" og etablerer Faldbakken på et høyt nivå innen krimsjangeren. Dette er rett og slett en drivende god krim. Valmann har denne gang forflyttet seg mot Sverige og beskjeftiger seg med den stadig økende grensekriminaliteten, det være seg alkohol, narkotika og traficking av jenter fra Øst-Europa.
Faldbakken leverer her en strålende kriminalroman som fenger leseren fra første side og viser seg å være fullstendig umulig å legge fra seg.
Bifiguren Arne Vatne er en av de beste bifigurer jeg har møtt i norsk litteratur. Dette er en krim som er vel verdt å få med seg, og det kommer fra en leser som er alt annet enn krimentuasist! Jeg venter allerede i spenning på neste Valmann-krim.