– Det var Rivertonprisen som fanget min oppmerksomhet overfor denne krimromanen til Jørgen Gunnerud. Og sannelig ga den en annen type opplevelsene enn alle de andre krimromanene jeg har lest. Språket er nøkternt, men karakterene blir likevel så levende skildret gjennom språkføringene, og Gunnerud vet hvordan han skal gi dem særegne stemmer. Vi slipper å få vite noe om hovedpersonen og hans privatliv. Det er (nesten) bare drapssaken som står i fokus, og det er veldig befriende. Jeg har lest flere bøker der privatlivet er grusomt dårlig skrevet, eller at det rett og slett er mer interessant enn selve saken. Dette slipper vi her. Dette er en skjult, liten, strålende perle.

– Knut Moen jobber i KRIPOS. Nå skal han ha høstferie, og den skal han bruke på jakt sammen med sin kamerat, som er lensmann på Hadeland. Men ting blir ikke helt som planlagt, samme morgen som de skal dra ivei skjer et drap på stedet. Etterforskningen peker tidlig ut to aktuelle gjerningsmenn, og Moen øyner en snarlig løsning på saken, men den viser seg å være mer komplisert enn først antatt. Dette synes jeg var en strålende krimroman! Språket er levende, Gunnerød beskriver personene i historien veldig levende og selve plottet er bygd opp for å lede deg som leser på ville veier. Jeg likte denne boka veldig godt, og Knut Moen var virkelig en interessant mann jeg vil lese mer om.

– Startet å lese denne boka fordi jeg så at den vant Riverton-prisen for beste krimbok, og den skuffet ikke. Førstebetjent Knut Moen i Kripos befinner seg på høstjakt sammen en venn som er lensmann. Samme morgen de skal legge ut, får lensmannen en telefon, og dermed blir jakten på dyr erstattet av jakten på en utspekulert morder. I starten virker saken opplagt og løst, men slik skulle det altså ikke være. Gunnerud beskriver menneskene i boka veldig bra, de blir lys levende i hodet, og selve plottet er meget dyktig og intrikat lagt opp. Denne boka anbefales virkelig på det varmeste!

– Jørgen Gunnerud har skrevet en rekke krimbøker, men jeg må innrømme at dette er den første jeg har lest. Gunnerud skriver i en svært minimalistisk stil med fokus på dialoger og handling. Utgangspunktet for denne boken er et mord ved en ungdomsinstitusjon. Mordet ser lettløst ut, men det viser seg at saken har flere sider ved seg enn det man ser umiddelbart. Gunneruds beskrivelse av politiets arbeid virker svært troverdig, og hendelsene i boka er også realistiske. Det som svekker boka for meg, er den minimalistiske stilen. Jeg får ingen muligheter til å bli bedre kjent med etterforskeren Knut Moen og heller ikke med offeret/ofrene og de andre personene i boka. Der andre kriminalforfattere pøser på med den ene detaljen etter den andre, har Gunnerud valgt den helt motsatte taktikken, og det gjør at man utelukkende leser boka for handlingens skyld. Jeg savnet litt flere skildringer og litt mer innsikt i de enkelte personenes følelseliv. Intrigen var det ingenting i veien med.

– Ved ungdomsinstitusjonen florerer det av sjalusi og baktaling, personlige og profesjonelle intriger, og motivene er snart flere enn de involverte kan holde styr på. Dessuten dukker det opp enda et lik under etterforskningen, og ennå har dramatikken bare så vidt begynt. Til tross for en noe hakkete start, det drøyer før etterforskningen kommer ordentlig på sporet, er dette blitt en krim av beste merke. Også fordi Jørgen Gunnerud har sin helt egen, nærmest godslige litterære stil. Selv om han nok blir i knappeste laget når det kommer til personskildringene. Men tematikken er av aller tydeligste slag: Gjerrighet, bedrag og utroskap av enhver sort. God,men kunne vært bedre!

– Startet å lese denne boka fordi jeg så at den vant Riverton-prisen for beste krimbok, og den skuffet ikke. Førstebetjent Knut Moen i Kripos befinner seg på høstjakt sammen en venn som er lensmann. Samme morgen de skal legge ut, får lensmannen en telefon, og dermed blir jakten på dyr erstattet av jakten på en utspekulert morder. I starten virker saken opplagt og løst, men slik skulle det altså ikke være. Gunnerud beskriver menneskene i boka veldig bra, de blir lys levende i hodet, og selve plottet er meget dyktig og intrikat lagt opp. Denne boka anbefales virkelig på det varmeste!