– Eg gledet meg til denne boken, for eg er helfrelst på Unni Lindell og bøkene hennes om Cato Isaksen! Boken innfridde absolutt alle forventningene. Den var spennende, og det er mange løse tråder som blir flettet sammen litt etter litt. Boken starter med to saker som blir etterforsket hver for seg: Forsvinningen av en sju år gammel gutt og drapet på en latvisk jente. Etterhvert viser det seg at de to sakene muligens har noe med hverandre å gjøre, da isbilmannen er tilknyttet begge åstedene. Først ser det ut som saken er krystallklar, men det viser seg at ting er langt mer kompliserte enn de først trodde. Absolutt verdt å lese!

– Kriminaletterforsker Cato Isaksen har flere mordsaker å stri med. En gutt forsvinner i nabolaget sitt i Bærum, og i tillegg blir Elna Druzika påkjørt rett utenfor sin egen arbeidsplass. To ulike saker som gradvis blir flettet sammen til en sak, og med mange løse tråder som Isaksen og teamet hans må ta tak i. Dette synes jeg er Unni Lindells beste roman om Cato Isaksen. Boka er uhyre velskrevet, og holder på spenningen til helt på slutten, med flere parallelle historier som er spennende alle sammen. I tillegg har den siste delen av boka en skikkelig intens og uhyggelig stemning der du som leser vet hva som skjer. Spørsmålet er bare om politiet kommer på sporet i rett tid. Meget spennende og velskrevet!

– Forventningene til denne boken var store, da de tidligere bøkene om Cato Isaksen er av stor fortellerkunst og spenning. Honningfellen lever dessverre ikke opp til det minste av forventninger, da først og fremst språket og skrivemåten i boken er forbausende dårlig. Lindell klarer ikke å skape spenningen en krimroman skal inneha, og roter seg bort i kjedelig sentimentalitet og mangel på nytenking. Man føler at handlingen i boken er både brukt før og ukreativt, og da språket innehar en og annen unødvendig skrivefeil blir suksessen kun et fjernt ønske. Store tilhengere av Lindell vil kanskje finne et og annet positivt moment i fortellingen, men skuffelsen vil nok overskygge det meste.

– Gisken Armand har tidligere vunnet priser for sin opplesning; og, denne opplesningen er såvisst ikke et unntak i hennes kvalitet. Uten for mye dramatikk, men med god innlevelse, leser hun Unni Lindells krim så det er som å oppleve det hele selv. Dette er så absolutt en av Lindells beste bøker, selv om jeg ikke vil påstå at hun er den beste researcheren. For eksempel finner jeg ikke forhistoriene til de to latviske kvinnene troverdig; siden jeg selv har en liten kjennskap til Latvia og ikke kjenner noe igjen. Ellers vil jeg påstå at Lindell gjør det motsatte av Karin Fossum; når hun skriver om sinnslidelser og andre psykiske forstyrrelser. Bortsett fra disse småtingene er boken en liten genistrek; der historier vever seg inni hverandre på en nydelig måte... Jo; absolutt en av Unni Lindells beste krim!

– I Honningfellen møter vi igjen Cato Isaksen, denne gangen lar han seg forstyrre av en nyansatt i teamet hans, som han ikke har fått være med på å godkjenne ansettelsen av. Dette er et gjengangstema i hele boka, og jeg synes Catos noe usympatiske trekk er noe av det som gjør boka så realistisk og lesbar. Lundell sjonglerer elegant mellom flere historier og dramatiske hendelser, som kanskje ¿ eller kanskje ikke ¿ henger sammen. En overraskende slutt jeg aldri hadde kunnet tenkt meg avslutter boka på fornøyelig vis, selv om man blir sittende å lure på om dette kunne skjedd i virkeligheten. Jordnær beskrivelse av flere viktige temaer av Unni Lindell.

– Den sju år gamle gutten Patrik Øye ble borte - og trolig kidnappet - på vei hjem fra skolen, mens han gikk en snarvei sammen med vennene sine. Vera Mattson er den siste som har sett ham, men hun svarer unnvikende og åpner ikke døren når politiet ringer på. En uke etter blir også latviske Elna Druzika kjørt ned og drept. Kjæresten til Elna kjører isbil og ikke nok med det, men han kjører i området der Patrik Øye forsvant. Et utrolig sammentreff ifølge førstebetjent Cato Isaksen. Sakte, men sikkert flettes sakene sammen og jobben blir farligere og farligere. Unni Lindells roman "Honningfellen" fengsler deg fra første side og er nesten UMULIG å legge fra seg når du først har begynt. Gled deg til spennene lesing av Lindells kanskje beste kriminalroman!

– Dette er roman nummer seks i Unni Lindells serie om Cato Isaksen. Jeg har vært en trofast leser gjennom mange år, og kjøpte selvfølgelig også denne boken så snart den ble lagt ut til salgs. Boken handler kort sagt om en gutt som forsvinner. Bare noen dager senere blir også en kvinne drept. Naturlig nok stilles det spørsmålstegn ved hvorvidt disse to hendelsene kan settes i noen sammenheng, og etterforskningen starter. I kjent stil løser Lindell oss gjennom et hendelsesforløp hvor vi introduseres for ulike mennesker og personligheter. Dette er etter min mening ikke Lindells beste roman, men likevel meget underholdende. En kriminalroman bør fengsle leseren, og dette synes jeg at Lindell oppnår. Likevel må jeg poengtere et min personlige mening er at Lindell ikke lenger er min favoritt krimforfatter. Etter å ha lest Jo Nesbøs og Stig Larssons krimromaner blekner spenningen i hennes romaner. Jeg føler at Lindells krim blir litt vel standard, men det er selvfølgelig en oppfatning som hver leser vil bedømme ulikt.

– Førstebetjent Cato Isaksen er tilbake etter en sykepermisjon, og får to nye saker han må løse i et nytt etterforskningsteam. Patrik Øye, en sju år gammel gutt, forsvinner like før sommerferien, en uke senere blir Elna Duzika drept etter en påkjørsel på en parkeringsplass. Etterhvert viser det seg at de har sammenheng med hverandre, men ikke på den måten man først får inntrykk av. Isaksens privatliv er ikke like framtredene som før, noe jeg som leser er glad for. I tidligere bøker sliter han med dårlig samvittighet for ikke å strekke til som far, ektemann og eksmann, men i denne boka er familien bare bisetninger. Dette veies opp med hans motsetningsfylte forhold til den nye kollegaen Marian Dahle. Likevel er det dynamikken dem i mellom som gjør at sakene blir løst. I tidligere bøker synes jeg Lindell har vært litt for opptatt av å legge igjen mistenkelige spor hos alle og en hver, og historiene har blitt for hektiske. Det slipper man i "Honningfellen", der man får ro til å tenke over det som blir sagt og gjort. God krim.

– I "Honningfellen" står vi overfor drapet på den latviske Elna Druzika, samtidig som Patrik Øye blir meldt savnet. De to hendelsene ser ut til å flette seg sammen, og det er flere mistenkelige personer involvert. Mest sentralt står isbilsjåføren Wiggo Nyman og den eldre damen Vera Mattson, men det er mange løse tråder. Samtidig blir politietterforsker Cato Isaksen stilt overfor en ny samarbeidspartner, Marian Dahle, noe som viser seg å ikke gå helt problemfritt. Med "Honningfellen" har Unni Lindell gitt oss nok en suveren kriminalroman - kanskje den beste hun har skrevet? Helt fra første side blir vi fanget av spenningen og boka er vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese.