Skyggerom

Dunkle drifter i Østfold møter grådige sjeler lenger øst. Kriposetterforsker Anton Brekke må forstå menneskets mørkeste sider i "Skyggerom".

Med Tysteren overrasket den unge Fredrikstad-forfatteren Jan-Erik Fjell med sin velutviklede evne til å fortelle en spenningshistorie - slik at ingen leser kunne slippe unna. Nå er han ute med det som ofte kalles "den vanskelige andreboka". Tittelen er Skyggerom, og det debuten antydet av dreven fortellerkunst, bekreftes i denne romanen.

Fjell går rett på sak: Den litauiske småkjeltringen Bernandas Mielkos begynner å skjelve etter at han har kommet seg gjennom en uventet politikontroll ved bomstasjonen ved Øresundsbroen. Han klarte å beholde roen så lenge politiet snakket med ham, men mister kontroll over kroppens reaksjoner når han kan kjøre videre og spenningen egentlig er over. Han er på vei nordover med en skjult og forseglet last han ikke vet hva inneholder. Det er rett før jul og han trenger sårt litt ekstra penger, selv om han regnet med at den hemmelige lasten var dop. Men hvorfor markerte ikke narkotikahunden ved bilen under kontrollen? På vei videre mot leveringsstedet i Norge tenker Bernandas at dette gjør han aldri igjen - at han ikke er laget for slikt. Lite vet han da om at dette kun var et forvarsel om hva som er i vente: alt skal bli verre for Bernandas.

Oppgjør i Fredrikstad

Ved hjelp av en GPS ledes han til avsidesliggende sted utenfor Fredrikstad. Han forbanner norsk snø og kulde der han venter på personen som skal ta imot lasten. Men ingen kommer, og Bernandas oppdager hva slags varer han har smuglet. Han klarer å finne ut hvem kontakten er, og drar samme natt for å oppsøke ham. Neste dag blir den eldre læreren Viggo Holm funnet død i sitt hjem i Sarpsborg, brutalt knivmyrdet. Holm og Bernandas' kontakt er en og samme mann. Kriposetterforsker Anton Brekke blir motvillig satt på Holm-saken. Han er for tida besatt av en sak av svært privat karakter: Å finne grums i fortiden til ekskonas nye samboer, en irriterende prektig gründer.

Det er mange fine typer i Skyggerom, men Anton Brekke står ekstra fram. Han er ukonvensjonell, rappkjeftet, intelligent og sjarmerende ufin: "Nå er jeg ikke lenger i tvil: Østfold PD er en vernet bedrift," slenger han ut, da han møter den unge politibetjenten Torp. Men han tar ham med i teamet, og dialogen dem imellom er av det sleivete, kvikke slaget. Nå må han ut for å løse et småbymord, men konfronteres med internasjonal kriminalitet. Sporene peker i flere retninger. Etterforskerne får følgende å grunne på: Hvorfor har en ung forretningsmann sagt at den dagen Viggo Holm ligger i grava, skal han sette hele Oslo på hodet? Hvilken rolle spiller psykologen Karl Skarvik? Hva mener et av vitnene, et seks år gammelt autistisk sjakkgeni, med at han har sett en "ruterbil" i nærheten av åstedet?

Banditt med hjerte

Den gode plottskaperen Jan-Erik Fjell lar to fortellinger forenes i drapet på Viggo Holm. Parallelt med etterforskningen følger vi Bernandas' stadig mer desperate kamp for å komme seg ut av den skvisen han er i, strandet i fremmed land og klemt mellom en mordetterforskning og trusler fra den russiske bakmannen og hans håndlangere. De setter himmel og jord i bevegelse for å få kontroll på Bernandas. Bernandas viser seg å ha større menneskelige kvaliteter enn hans oppdragsgivere hadde ventet seg.

Med "Skyggerom" viser Fjell at det ikke lenger er noen usikkerhet rundt spørsmålet: Norsk krim har definitivt fått en ny stjerne.

Jan-Erik Fjell ble en av Norges meste populære forfattere over natta da Tysteren kom ut i 2010. Det er temmelig oppsiktsvekkende at det bare er Jo Nesbø som har solgt flere bøker de siste åra enn krimdebutanten fra Fredrikstad. Noe annet er at Fjell også fikk samstemte, knallgode anmeldelser, litt av samme type som pleier å tilfalle nettopp Nesbø. Kritikerne falt for den rufsete sjarmen til Anton Brekke og fant som Dagbladets anmelder at dette var "krim av ypperste klasse". Aller lengst gikk anmelderen som skrev "Krimsjangeren kan ha fått en ny stjerne. Flytt deg, Jo Nesbø!"

Med Skyggerom viser Fjell at det ikke lenger er noen usikkerhet rundt spørsmålet: Norsk krim har definitivt fått en ny stjerne. Fjell viser de samme kreative fortellerkvalitetene og dialogmessige kvikkhetene som i krimdebuten. Men han bygger også ut sin hovedperson, Brekke, og gir ham mer å spille på. Samtidig berører denne fortellingen vonde sider i vårt samfunn. Der han forrige gang mest ga strålende underholdning, gir han denne gangen også stoff til ettertanke.