– Vanskelig å lese pga den lille skrifta. Jo,jeg har lesebriller,men hjalp lite. Boka er sikkert bra.

– Sørgekåpen

– Dette er den tredje boken om etterforsker Cato Isaksen, en svært etablert etterforsker i norsk krimlitteratur. Unni Lindell har etablert seg som en av landets beste krimforfattere, hovedsaklig på grunn av et svært poetisk og beskrivende språk, men også en handling som driver godt og spennende fremover. Boken handler om Ester Synnøve Lønn, som blir drept i sin leilighet i Oslo, der drapsmannen har skåret over strupen hennes. Etter et par dager forsvinner også Ester Synnøves unge sønn, noe som gjør venninnen Lise Sommer svært redd og bekymret. Når det viser seg at en tredje venninne også har vært forsvunnet i to år, er det tydelig at det skjuler seg noe mørkt og farlig som desse kvinnene har til felles. Som før, får Cato Isaksen problemer i forhold til jobb og hjem, han sliter med dårlig samvittighet i forhold til samboer og barn, men også ekskone og hjemmelivet generelt. Sørgekåpen treffer en spennende og nervepirrende nerve, handlingen er drivende og original, det eneste som skuffer noe er et til tider småkjedelig språk. Men for all del, anbefales!

– Da jeg startet på boka hadde jeg ingen forventninger i det hele tatt, Og sørgekåpen var den første boka jeg hadde lest av Unni Lindell. Hun beskriver omgivelsene som ingen annen, og gir boka et særdeles realistisk preg. Jeg gir også applaus for at hun klarer å gå inn i andres "sinn" og beskriver deres tanker og oppfatninger veldig realistisk. Særlig barnesinn! Det som trekker litt ned er at noen ganger blir miljøbeskrivelsene rett og slett for detaljerte og får med seg alt for unødvendige ting. Dessuten gjør det også til at boka ikke kommer så godt i gang, og det tar litt tid før den virkelig blir spennende. Alt i alt er dette en bok som er verdt å lese. Slutten og løsningen er veldig overraskende og du vil aldri gjette den før den blir avslørt. Jeg gir 4+ for denne boka.

– Dersom noe positivt skal sier om denne boken, må det være at den i alle fall er hakket bedre enn filmatiseringen av romanen! For mens skådisene i filmen undergraver karakterene, har bokversjonen sterke og troverdige karakterskikkelser. Likevel, historien er i beste fall tynn. Kriminalgåten er relativt åpenlys å løse allerede tidlig i romanen, og spenningen når aldri et høyt og sitrende nivå. Verst av alt er imidlertid det urealistiske privatlivet til Isaksen, men også dette er verre i filmen. Det er passende at boken nå kommer i paperback, for den blir aldri noe mer enn simpel kiosklitteratur. Liker man imidlertid de første bøkene i serien, vil man nok finne noe glede i denne.