Varsleren

Han kjørte rundt på den røde Suzukien overalt hvor det fantes mennesker, og han studerte dem med forskerens fascinasjon, som om de var eksotiske dyr. Han syntes de var underlige. Det var sensommer, og folk var ute i hagene sine. Han så småunger på trampoline, kvinner som lukte i bedene sine, mannfolk som vasket bil ute på gårdsplassen. En mann satt på huk og malte stakittgjerdet sitt, en kvinne plukket nyvasket tøy fra snorene. Og han likte det alt sammen. Han likte dette yrende livet, det kritthvite tøyet som blafret i vinden og lukten av maling. Han likte det, og han ville ødelegge det. Alle lever på en kant, tenkte han, og jeg skal vippe dem utfor.En ung mor har lagt sitt lille barn til å sove under et tre i hagen. Hun føler seg helt trygg på at hun vil kjenne det om noen prøver å gjøre barnet noe vondt. Noen kommer ut fra skogen og river det heklede teppet av barnet, og den unge moren merker ingen verdens ting. Senere samme dag finner Konrad Sejer et kort utenfor døren hvor det står Helvete begynner nå!


Varsleren er den tiende romanen med førstebetjent Konrad Sejer.