– Som alle Varg Veum-bøkene, er også denne spesielt morsom å lese for bergensere eller andre som har litt kjennskap til Bergen og deromkring. Stedene Veum besøker er ofte kjente og kjære i det bergenske bybildet, og Staalesen gjør det lett å kjenne seg igjen. Men når det er sagt, er det ikke bare bergensere som vil ha glede av bøkene. Språket er lekende og bilderikt. 'Falne engler' er både ei typisk krimbok, og ei annerledes krimbok. Og så er det selvfølgelig ei typisk Varg Veum-bok. Det tar litt tid før historien kommer i gang, og helt 'ytterst på stolen'-spennende blir det aldri, men allikevel er denne boka vel verdt å lese.

– I motsetning til mye annen norsk krim (f.eks Fossum sine ofte konstruerte og merkelige historier) synes jeg Staalesen er mer realistisk, mindre "søkt" og langt troverdigere i sine historier. Han klarer å mikse klassisk amerikansk film-noir med bergens og vestlandsk "lynne". Vi treffer i denne første boken om Varg Veum på et persongalleri som jeg mener er vestlandsk-noir aktig. Han sier først nei til et oppdrag fra en mann som ønsker å finne ut om kona er utro.
Likevel skygger han den samme damen like etter, men på oppdrag fra en annen. Veum havner i kriminelle miljøer der få midler er uprøvde. Spennende

– Denne boken starter i en begravelse, der Veum møter igjen flere av sine barndomsvenner. Den døde var tidligere medlem i rockeband fra 60 og 70 tallet kalt The Harpers. Det viser seg at flere av medlemmene i dette bandet har dødd under mystiske omstendigheter. Veum oppfatter det merkelige med denne saken og begynner sin etterforskning. Gjennom sine bekjente fra Harper miljøet nærmer løsningen seg skritt-for-skritt. Staalesen er min favoritt norske krimforfatter, bergensk frodighet, elementer av krim-noir, og et god innsikt i vanlige menneskeskjebner. I tillegg har bøkene en god dynamikk, Veum er en moderne Humphrey Bogart i en snillere variant, og denne boken anbefales herved