– Veum er tilbake i storform. En protistuert kommer til ham og spør om han kan hjelpe henne med å finne venninen hennes. Alt Veum har å gå på er at dagen før hadde hun vært redd og blitt truet av en kunde, kan Veum finne henne før det er for sent? Veum vikler seg inn i en verden av prosituerte og oppdager fort at saken er mye mer komplisert en først anntatt når lik begynner å falle rundt ham. Dette er en veldig bra Veum-bok som følger opp den gode kvaliteten som denne serien har. Vi møter et rikfoldig persongalleri og boken er proppet med humor som man bare finner i Veum-bøkene. Dette er bok flest mulig burde få med seg, det er ikke nødvendig å lese de tidligere bøkene først.

– Hege Jensen, ei prostituert kvinne, engasjerer privatetterforsker Varg Veum for å finne venninna og kollegaen Maggi Monsen som er forsvunnet. Det viser seg at Maggis bor har rømt fra fengselet på samme tidspunkt. I jakten for å finne dem, rulles det opp bitre minner om en stjålet barndom omgitt av kalde hjerter. Jeg har alltid likt den ensomme ulven og anti-helten Varg Veum, som har utdanning og arbeidserfaring i barnevern. I de fleste bøkene, og også i den 16. boka om Veum, har han bruk for sin bakgrunn i sitt møte med mennesker som har en vanskelig fortid. Selv sier han: "Kanskje var vi alle medskyldige, hver jævla satan som ikke fikk øynene opp i tide. Kanskje bar vi alle på generasjoners skyld overfor de svakeste, de yngste og mest ubeskyttede."

– Veum oppsøkes av en ung prostituert som har forsvunnet. Veum vikles etterhvert inn i et miljø preget av idealisme og gode hensikter som ikke gav de ønskede resultatene. Veum skildrer et idealistisk miljø hvor aktørene har hatt ulike motiv. Boken kretser rundt tidligere miljøer som Veum har undersøkt, men og rundt hvor trist det er at livet ikke ble helt som man ønsket. Karakterene er komplekse, og ikke bare gode eller onde. En spennende fortelling, med interessante skildringer av og historie. Det synes som om Veum fortsatt er i full vigør, og har kapasitet til å løse flere mysterier fra Bergens bakgater.

– At Gunnar Staalesen skriv godt er det ingìn tvik um. Og Varg Veum er ein spanande karakter, er det lite å segja på. Soleides er det rett å slå fast at det er ei brukande god bok med hev med å gèra. Eg likar soga som er spunnen, men hev nokre tekniske merknader som ikkì høver heime her. Det eg mislikar med bøkene til Staalesen - og denne er ikkì noko unntak er den sosialdemokratiske nedrakkingi på alle som tenkèr sjølv i staden for å tenka soleides som alle andre vil det, jfr. Romarbrevet 12:2 ... Men for den som vil hava eit godt kriminalmysterium: Go ahead!