Gunnar Staalesen, Bergens Tidende

Utenfor er hundene

kriminalroman

'Utenfor er hundene' er en mørk og troverdig kriminalfortelling (...) en umiskjennelig Gunnar Staalesen-roman med distinkt særpreg og karakter

, Bergens Tidende Terningkast 5
Gjennom flere tiår har Varg Veum påtatt seg jobben bergenspolitiet ikke har maktet. Bit for bit pusler han sammen det store bildet, slik bare Veum kan det. Det ser ikke alltid pent ut. Les mer
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Bestill før 19.12. - få levert til jul

Om boka

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

Bit for bit, bilde for bilde

Et oppdrag i Fana en mørk vinterkveld kunne ha blitt Varg Veums siste. I en bratt bakke kommer plutselig en bil i full fart mot ham. Føreren gjør tilsynelatende ingen forsøk på å bremse, og det er bare med nød og neppe at Veum får kastet seg over en brøytekant og i sikkerhet. Det kunne virke som bilisten bevisst ville ramme ham. 

«Jeg rakk så vidt å snu meg rundt. En bil kom rett mot meg uten noen tegn til å svinge av. Et sekund eller to stod jeg som lamslått. Så reagerte jeg intuitivt og kastet meg til siden. Bilen strøk forbi meg så nær at jeg merket vinddraget idet den passerte.»

Det er bare tilfeldigheter som gjør at Veum unngår å bli drept i innledningen til denne 19. romanen (!) med Varg Veum i hovedrollen. Og heldigvis går det bra i første omgang, men hendelsen får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. For noen år tilbake var Veum selv siktet, riktignok helt feilaktig, i en overgrepssak. Veum gikk klar, men to av de andre som var siktet i samme sak, ble dømt og sonet sin straff. Nå er de begge døde. Omkommet i ulykker med få måneders mellomrom. 

Veum på drapslisten?
Politiet har ikke merket seg noe mistenkelig med dødsfallene og har konkludert med at begge var ulykker. Men Varg Veum ser de to dødsfallene i sammenheng, og da ser de ikke like mye ut som ulykker lenger. Dersom det viser seg at de to mennene er drept, er det dessuten store muligheter for at Veum selv står på den samme drapslisten. 

Ferten av en forbrytelse
Sjelden har vel Varg Veum hatt en sterkere drivkraft i en sak han etterforsker: å redde sitt eget liv. Han setter i gang med å nøste opp blant gjerningsmenn og ofre i den gamle saken. Det kan ikke være tilfeldig at to av de dømte er rammet, men hvem står bak? Svaret må ligge i fortiden, og som så ofte før får Veum ferten av en forbrytelse før noen andre. Ytterligere et dødsfall bekrefter mistankene hans, og etterforskningen bringer ham på sporet av nye brutale ugjerninger og et fortsatt aktivt nettverk av overgripere. 

«Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim» 

Mari Grydeland, Aftenposten 

Og ikke bare det, denne gangen bringer etterforskningen Veum ut av Bergen og over fjellene til Tønsberg. Ikke akkurat Veums hjemmebane, men heldigvis finnes det gode kolleger å henvende seg til når han må ut av sitt kjerneområde. Også Tønsberg har sin privatetterforsker, så dersom du har lest Jan Mehlums krimromaner, får du en liten bonus her! Se fram til et fornøyelig gjensyn med tønsbergadvokaten Sven Foyn, her har Veum funnet en makker som kler ham svært godt. 

Samtalens makt
Varg Veum er norsk krimlitteraturs lengstlevende krimhelt, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor han begeistrer oss i bok etter bok. Allerede fra første side kjenner du det igjen. Miljøet, stemningen, typene og ikke minst det som er Veums metode. Måten han møysommelig nøster opp en kriminalsak på, igjen og igjen, ved ganske enkelt å snakke med folk. Veum borer og borer helt til han står igjen med en bit han kan bruke i puslespillet sitt. Du vet puslespillet kommer til å gå opp, men aldri hvordan de siste bitene legges på plass, og også denne gangen overrasker både Varg Veum og Gunnar Staalesen oss. Det er bare å la seg imponere – igjen! 

«'Utenfor er hundene' toner ut i beste veumske ånd: Det er lite håp, vi gjør vårt beste.»

Jarle Natland, Stavanger Aftenblad, terningkast 5 

 

Fakta

Utdrag

 

Et varig vennskap

Et varig vennskap

I forbindelse med Varg Veums første 40 år som etterforsker, skrev Gunnar Staalesen denne teksten til Bokklubbens medlemmer om sitt mangeårige samarbeid med privatetterforskeren. 

Det er over førti år siden jeg støtte på Varg Veum på Børs Café, og gjennom de årene har det utviklet seg til å bli et varig vennskap. Med jevne mellomrom møtes vi over en akevitt eller to, en øl eller to på Femte i Andre. Han forteller meg om de siste sakene han har etterforsket. Jeg trekker fra noe, legger til ganske mye – og så kommer bøkene ut. Royalty deler vi broderlig, femti/femti. For alle som opp gjennom årene har stilt meg spørsmålet: «Hva lever han egentlig av, han der Veum-en?», ligger altså svaret der. Han lever av de samme royaltyene som jeg har levd av de siste tredve årene. 

Av og til har jeg fått noen ganske beiske tilbakemeldinger fra ham: «Så dramatisk var det da ikke. – Så velvillig var hun ikke, tro du meg. – Hvor lang tid var det at det tok meg å kjøre til Haugesund, sa du?» Det siste var et eksempel på de mange konkrete detaljene som han selv tok veldig alvorlig. De to første var reaksjoner på at jeg selvsagt hadde jazzet opp både handlingen og noen av damene han møtte en god del i forhold til livets realiteter. Men han hadde lært seg å leve med det, og den kritiske mumlingen stilnet alltid av da han fikk de årlige royalty-utbetalingene fra Gyldendal og Bokklubben Nye Bøker. 

Ved slike anledninger går vi alltid ut og tar oss en ekstra dose øl og akevitt – ja, det hender til og med at vi spanderer på oss en skikkelig bacalao på Enhjørningen, siden bacalao nå engang er yndlingsretten til oss begge. Og da hever han glasset sitt til meg og smiler skjevt: «Hva skulle jeg egentlig gjort uten deg, Stimen? Jeg hadde måttet legge ned virksomheten for år og dag siden.» (Av en eller annen grunn hadde han lagt sin elsk på oppnavnet mitt fra skoletiden, gitt meg av en sløydlærer som klaget over at jeg aldri stod i ro ved høvelbenken, men stimte rundt i lokalet hele tiden. Så var da sløyd heller ikke noen gang av mine sterkeste skolefag.) 

«Å inngå et ekteskap er enkelt nok. Å få det til å fungere kan være vanskelig nok.» 

Gunnar Staalesen om samlivet med Varg Veum 

Jeg må si han holder seg godt. Nå går han i sitt femogsyttiende år, men han er rimelig sprek, tar seg fremdeles en løpetur en gang eller to i uken inn og ut av Isdalen, og stikker minst en gang i uken innom treningslokalene på Brann stadion og holder muskulaturen i status quo slik – «i tilfelle jeg skulle støte på en torpedo eller to», som han begrunner det med. Han har beholdt det meste av håret sitt, selv om et ferskt snøfall ligger over det meste av det, blikket er klart og blått og bare noen dager innimellom litt rødsprengt, om han var dykket litt for langt ned i akevittflasken dagen i forveien. Kontoret sitt har han beholdt, selv om det nå er omgitt av hotellrom og inngangen går gjennom resepsjonen rett inn fra gateplan. 

Med et glimt i øyet har han flere ganger sagt meg: «Hercule Poirot holdt på til han var rundt et hundre og tyve. James Bond flyr stadig etter jentene. Hvorfor skulle jeg trekke meg tilbake?» 

«Hercule Poirot var en oppdiktet person, som aldri ble eldre,» kunne jeg innvende, før jeg la til: «Og James Bond spilles av stadig skiftende skuespillere.» 

«Men ikke en eneste av dem snakker østnorsk,» flirte han og pekte triumferende på meg, som om det var min skyld at ... Vel, det er for så vidt en annen historie. «Du har jo passert pensjonsalderen selv du, Stimen. Hvorfor slenger ikke du inn håndkleet?» 

«Jeg er bare NAV-stipendiat,» sa jeg. «Og så lenge du holder på, kommer jeg til å gjøre det samme.» 

«Så skål da,» avsluttet han. «For et varig vennskap.» 

«Skål, Vargen,» sa jeg. «Og – du ... Fortell meg litt mer om de plutselige dødsfallene du reagerte så sterkt på, den gangen i 2004 eller når det nå var.» 

Langsomt senket han glasset til bordflaten, og jeg kunne se hvordan han ble fjern i blikket. Tok jeg ikke feil, brygget det opp til en ny historie der, bak pannebrasken til min gode venn i mange år, Vargen fra Fritznersmauet, klar for det meste. 

 

Om forfatteren

Gunnar Staalesen ( f. 1947) er Bergens store kronikør. Kun 22 år gammel utga han sin første roman. Det er først og fremst som krimforfatter Gunnar Staalesens navn er kjent, bøkene om privatdetektiven Varg Veum er utgitt i 18 land, og flere av dem er filmatisert for kino og tv. Staalesen har mottatt flere priser for sitt forfatterskap. 

 

Anmeldelser

'Utenfor er hundene' er en mørk og troverdig kriminalfortelling (...) en umiskjennelig Gunnar Staalesen-roman med distinkt særpreg og karakter

, Bergens Tidende Terningkast 5

'Utenfor er hundene' toner ut i beste veumske ånd: Det er lite håp, vi gjør vårt beste. Tar heisen opp til de sju fjell, går på ski, puster.

, Stavanger Aftenblad Terningkast 5

Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim

, Aftenposten

Boka er likevel skrevet i den lune stilen som kler Varg Veum så godt ... Venner av norsk krim vil like at Varg Veum i denne boka også tar en avstikker til Tønsberg for å få det fulle og hele bildet av saken. Her får han hjelp av advokaten Svend Foyn, kjent fra en rekke kriminalromaner av Jan Mehlum, på mange måter den nærmeste vi kommer Staalesen og Veum i norsk krim.

, Dagsavisen