Utenfor er hundene
kriminalroman
«'Utenfor er hundene' er en mørk og troverdig kriminalfortelling (...) en umiskjennelig Gunnar Staalesen-roman med distinkt særpreg og karakter»
En mørk vinterkveld ute på et oppdrag kommer plutselig en bil i full fart mot Varg Veum. Det er bare med nød og neppe han unngår å bli påkjørt og drept. Dette får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. Les mer
- Vår pris
- 179,-
(Paperback)
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag
(Paperback)
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag
En mørk vinterkveld ute på et oppdrag kommer plutselig en bil i full fart mot Varg Veum. Det er bare med nød og neppe han unngår å bli påkjørt og drept. Dette får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. To av mennene som har sonet en dom i en overgrepssak der Veum selv i en kort periode var feilaktig siktet, har omkommet på en måte som politiet har lagt til side som ulykker. Veum får nå mistanke om at dette kan være noe langt mer alvorlig enn tilfeldige dødsulykker. I så fall står han kanskje selv på den samme dødslisten ...
Med frykt for eget liv som drivkraft setter Veum i gang med å nøste opp blant gjerningsmenn og ofre i den gamle saken. Et nytt dødsfall forsterker hans mistanker, og etterforskningen bringer ham på sporet av nye brutale ugjerninger og en ukjent hevner der ute i mørket.
«'Utenfor er hundene' er en mørk og troverdig kriminalfortelling (...) en umiskjennelig Gunnar Staalesen-roman med distinkt særpreg og karakter»
«'Utenfor er hundene' toner ut i beste veumske ånd: Det er lite håp, vi gjør vårt beste. Tar heisen opp til de sju fjell, går på ski, puster.»
«Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim»
«Boka er likevel skrevet i den lune stilen som kler Varg Veum så godt ... Venner av norsk krim vil like at Varg Veum i denne boka også tar en avstikker til Tønsberg for å få det fulle og hele bildet av saken. Her får han hjelp av advokaten Svend Foyn, kjent fra en rekke kriminalromaner av Jan Mehlum, på mange måter den nærmeste vi kommer Staalesen og Veum i norsk krim. »