I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han var sannsynligvis Norges mest forhatte mann - inkarnasjonen av monster og ondskap. Viggo Kristiansen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, og i nesten femten år har han prøvd å få saken gjenopptatt. 18. februar 2021 ble den det - med knappest mulig flertall i Gjenopptakelseskommisjonen. Dommen mot Viggo Kristiansen kan være Norgeshistoriens groveste justismord. Dette er historien om Viggo Kristiansens kamp for gjenopptakelse og livet på Ila fengsel og forvaringsanstalt, der hans psykolog Atle Austad ble en redningsbøye. Det er også historien om forsvarernes, familiens og støttegruppens utrettelige arbeid for å opplyse saken - og om hvordan politiet, påtalemyndigheten og opinionen har kjempet imot gjenopptakelse. I oppfølgeren til Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet. går prisbelønte journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr inn på det som skjedde etter dommen i Agder lagmannsrett 2002 og frem til i dag. Boken inneholder ny informasjon om saken og aktørene.

«Den som vil forstå det dramaet som nå utspiller seg, kan knapt finne noe bedre grunnlag enn Bjørn Olav Jahrs nye bok om hva Viggo Kristiansen har gjennomlevd. Jahr er tidligere Skup-prisvinner, han har skrevet en bok om drapet på Birgitte Tengs der han utpekte den mannen som nå er siktet for det drapet, og han har skrevet en tidligere bok om Baneheia-drapene som møtte mye motbør, men ikke noe som svekket dens innhold og tyngde. Det er ingenting lettvint ved det Jahr foretar seg.»