«Fargen vinner i verdi hvis den forestiller noe, slik lyset viser seg tydeligst i støvsøylen», skriver Håkon Bleken i en aforisme. I 2015 begynner en samtale mellom Bleken og litteraturkritikeren Tom Egil Hverven. De møtes jevnlig de neste årene for å snakke om forholdet mellom billedkunst og litteratur - og om hva det kan bety at Bleken kalles en litterær maler. 

Håkon Bleken (f. 1929) var innom flere stilretninger før han fant sitt eget uttrykk. Det definitive gjennombruddet kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt "Fragmenter av et diktatur". Siden har han blitt regnet som en av etterkrigstidens fremste billedkunstnere, og han har de siste førti årene vært en av de mest markante skikkelsene i norsk kunstliv. 

Bleken har hatt en oppsiktsvekkende lang karriere, med en rekke utsmykningsoppdrag. Etter at han fylte 70 år, har han skapt et vell av nye oljemalerier og collager, og utstillinger av hans verker roses stadig av kritikerne. Hele tiden har han deltatt i offentlige debatter, for eksempel om kunst og kvalitet, om byutvikling og om bruk av kirkerommet. 

Samtalene avspeiler møtet mellom en maler og en leser, med dybdeboring i Blekens store interesse for litteratur. Han framstår som en lidenskapelig diktleser, men diskuterer like gjerne verker av Henrik Ibsen, Oscar Wilde, Thomas Mann, Karen Blixen, Tove Ditlevsen og Dag Solstad. Bit for bit avdekkes også Håkon Blekens familiehistorie og sykdomsperioder. Hva betyr det at en kunstner til en viss grad må ha tidens sykdommer? Og hvilke spor har det satt at jødene forsvant fra Trondheim da Håkon Bleken var 12-13 år? 

Lyset i støvsøylen er et nærgående portrett av en kunstner som undersøker kunstens forhold til virkelighet. Bokas form tar Blekens kraftfulle billedspråk på alvor, samtidig som samtalene er preget av blekensk humor.