– Som kjent er norskpensumet proppet av bøker man blir tvunget til å lese. Dette er en av bøkene våre lærere synes var utrolig lærerrik og fantastisk god. Det er enda et bevis på at jeg og mine lærere ikke er enige. Dette er en islandsk ættesaga som handler om Gisle og hans familie. Hovedhandlingen i boken er drap, eller såkalt blodhevn. Boken var skrevt på gammelnorsk og var dermed vanskelig å lese. I tilleg var boken proppet av navn, slik at man helt mistet oversikten. Har du denne boken så pensum anbefaler jeg deg å se filmen. Da kan man i hverfall se forskjell på personene (noen hadde nemlig samme navn).

– "Soga om Gisle Sursson" byr på alt det en islandssoge bør ha. I begynnelsen er det oppramsing av forskjellige slektsledd, før vi ender opp hos Gisle. Gisle bor på Island og har danna et brorskap med noen av vennene sine. Det blir strid mellom dem, og det ender med at Gisle blir lyst fredløs. Ved hjelp av utspekulerte planer klarer han å komme seg vekk - han kler seg ut som noen andre to ganger og slipper unna. Boken slutter med et klimaks, der Gisle er pressa opp i en fjellside av Øyulv og må slåss for livet mot han og mennene hans. Foruten å være underholdende gir denne boken også et innblikk i hvordan det var på Island på den tiden. Man får derfor lært seg litt historie også. Det er også gitt ut en film om Gisle Sursson, men for meg faller boken definitivt best i smak.

– Dette er en islandsk ættesoga som tar for seg Gisle Surson og hans ætt. En grei bok, men den var vanskelig å lese. Den er skrevet på gammel norsk, og mye er vanskelig å forstå. En annen ting som trekker ned er alle navna. Det er side opp og side ned med navn. Mange i boka har også det samme navnet som det kan bli litt vanskelig å holde styr på. Grunnen til at jeg leste denne boka var at det var skolepensum. Jeg hadde nok ikke lest den hvis ikke hadde vært det. Boka er tung å lese og annbefales ikke for andre enn spesielt interesserte.