- Alt var ikke bedre før, det er bare mye verre nå, sier Finn Erik Vinje. Er det en gretten gubbe som klager over vår språklige kompetanse, eller har han rett?

Å ha formuleringsevne er en gave, og alle kan bli mer bevisst sine egne grammatikalske ferdigheter og valg av ord. Med et noenlunde godt språk framstår man som mer troverdig i enhver situasjon. Og det er lurt å ta en språklig opprydding. Det kan da ikke være nødvendig å si "lissom" og "på en måte" i annenhver setning?

Språket utvikler seg hele tiden, men visse grunnregler bør ligge som et solid fundament. Akkurat her er Vinje er kompromissløs. Med ørene på stilk er underholdende lesning samtidig som du lærer å bruke språket riktig.

Hver mann sin rettskrivning?
Det er stort spillerom i norsk språk. Kanskje er stor valgfrihet mer forvirrende enn frigjørende? Man kan for eksempel skrive ei lita ause, en lita ause, ei liten ause, en liten ause ... eller øse, om man foretrekker det. Og hva med konsekvens? Det er lov å skrive raudalge, raudgraut og raudkløver, men ikke raudvin eller raudbete. Da skal det jaggu hete rødvin og rødbete. Forstå det den som kan.

Vinje raljerer i kjent stil over språkets utvikling, inkonsekvens og merkeligheter. Lingvistikk er et notorisk kontroversielt fag, ifølge Vinje. Det er sterke meninger om mye og mangt, og forfatteren påpeker innledningsvis at diplomati i hvert fall ikke er hans fag. Det siste er da også noe som bidrar til å gjøre lesningen av denne språkboka til en fest. Tittelen på boka, Med ørene på stilk, er antagelig betegnende for alt Finn-Erik Vinje har hørt, og sikkert lest, av språklige blemmer og snodige formuleringer. Her får folk sitt pass påskrevet, antagelig som fortjent. NRK slipper ikke billig unna, og man bør vel forvente et visst nivå av dem som betales av statskassa? Lytteren skal kunne konsentrere seg om innholdet, ikke bli opphengt i "avstikkende fonetiske eller morfologiske detaljer i formidlerens talespråk".

Vinje er tydeligvis ikke overvettes begeistret for språklig mangfold i skriftspråket. Skal nå hver mann ha sin egen rettskriving? To skriftspråk får holde, dialekt er ikke greit som skriftspråk, enhetlighet og stabilitet må opp og fram, brummes det videre.

Bevisstgjørende for leseren
Dette er ingen oppslagsbok. Men du trenger heller ikke lese fra perm til perm. Bla gjerne og les litt her og der. Språkets viderverdigheter bevisstgjøres for leseren med en rekke eksempler hentet fra Vinjes rikholdige lager. Et eksempel: skrev virkelig en journalist om Leonard Cohen at han så utover salen med et skjeft smil? Deretter får vi en gjennomgang av fonetiske og morfematiske prinsipper. Her fortelles historier på Vinjes vis. Ironi er absolutt ingen mangelvare, og noen ganger er han temmelig kompromissløs. Som språkinteressert leser får man mange gode innspill til bedre språkføring både i tekst og tale, og det er attpåtil god underholdning!