Språk og erfaring er en samling essays om europeisk lyrikk, samt analyser av henholdsvis Ibsen og Sofokles. Gjennomgående er det tale om forfattere hvis poesi tematiserer betydningen av å finne et språk for livserfaringer og livsopplevelser som må kunne kalles ekstreme; blant annet skriver forfatteren om Gunvor Hofmo, Paul Celan, Marina Tsvetajeva, Ingeborg Bachmann og Sylvia Plath. Haugane fletter disse lesningene nennsomt sammen med beretninger om sin egen dramatiske og til dels gruoppvekkende livserfaring.