Kroppens betydning i norsk litteratur

I denne boken presenterer Unni Langås kroppens ulike aspekter lest gjennom de viktigste deler av 1800-tallets litteratur; Wergeland, Welhaven, Collett, Bjørnson, Ibsen, Krohg, Kielland, Hamsun og Skram. Hun viser hvordan kroppen framstår som et omdreiningspunkt for århundrets ideologi og estetikk og gir en rekke lesninger som viser hvordan litteraturens kropp vender seg fra å handle om idealisering og sjel til å behandle kroppen som fenomen. Langås trekker også paralleller til europeisk litteratur i perioden. Det gjennomgående perspektivet på kroppen bygger opp et overbevisende bilde av et århundres tenkning omkring kjønnet og kroppen, og åpner samtidig for et interessant perspektiv på sentral norsk litteratur. Unni Langås er dr.art. i nordisk litteratur og professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Høgskolen i Agder.