Innesperret i et av Irans tøffeste fengsler skriver Mahvash Sabet dikt på servietter og toalettpapir. I 2008 ble hun arrestert og to år senere dømt til tjue års fengsel, bare fordi hun er medlem av Bahá'í-samfunnet. Takket være en rekke hjelpere blir Sabets tekster smuglet ut, redigert og utgitt som Prison poems. Diktene er historiske dokumenter over Sabets elendige soningsforhold, men er også unike portetter av iranske kvinne.rs livsvilkår. Det er sterke dikt som reflekterer over desperasjon, håp og ensomhet.

Og her står jeg noen ganger
og ser opp på himmelen
stirrer gjennom den smale spalten
mellom to rustne stålplater
som stenger meg ute fra den vide himmelen.

(fra «Og her står jeg noen ganger»)