– Kjøpte denne boken til en student på komponistlinje, som trenger gode tekster å lage musikk til. Finnes det da noen bedre enn Goethe? Mao, et helgardert kjøp.

– Denne diktsamlingen er et utmerket eksempel på hvordan en dårlig oversettelse kan ødelegge tekster som i utgangspunktet gnistrer av geni. Visstnok er det vanskelig å oversette lyrikk, men etter å ha tatt en tur på biblioteket og sett gjennom andre forsøk på å overføre Goethes lyrikk til norsk, er jeg overbevist om at jeg kastet bort to hundre kroner da jeg gikk til anskaffelse av denne boka. Tross platte og kjedelige rim skinner det likevel litt storhet igjennom en gang i blant, og har en ikke tilgang til et skikkelig bibliotek eller mulighet for å lese diktene på originalspråket, så for all del - kjøp den. Goethe var en lyriker av ypperste klasse, og diktene er egentlig både stemningsfulle og innholdsmessig fengslende. Selv kommer jeg imidlertid til å prøve meg på en tysk diktsamling neste gang.

– Kvifor lese dikt av Goethe? Eg hugsar at eg umiddelbart var skeptisk til å lese dikt av Goethe, ein ting er at han skreiv gode romanar, ein annan ting om han verkeleg skriv gode dikt.
Men etter å ha lese boka syns eg at dikta er gode. Det gir stort utbytte, og ein føler at ein har lært noko nytt om kva tysk romantikk verkeleg var. Likevel føler eg ikkje at Goethe glir inn i den tradisjonelle hjerte-smerte diktinga, men klarar å la kjenslene dominera utan at det blir alt for patetisk.
Utan at eg har noko å samanlikne med syns eg gjendiktinga var god. Eg blir reven med, og for meg er det det viktigaste, så får det vere opp til andre å besteme om eg blei reven med slik Goethe hadde ville.
For diktinteressert tilrår eg å lese denne boka, men viss du ikkje har lese nokre dikt før, les nokon anna før du les denne, for denne boka er ikkje av dei enklaste.