– Det er en slags melankolsk grunnstemning over denne diktsamlingen fra Jan Erik Vold. Dette er en helt annen side av lyrikeren enn den vi møter som Oslo-patriot eller Kulturuke-poet - her er det betraktelig mer alvor. Temaene er ofte liv og død, tidens gang, alder, krig og det å ikke ha det helt bra. Den som er vant til å lese Vold som den samfunnskritiske pekefingeren, vil knapt kjenne igjen poeten i denne samlinga. Her er han mer lavmælt og bruker heller pekefingeren til å peke mot "de nære ting", for å bruke en klisjé. Samlingen er gjennomkomponert med 12 "avdelinger" som består av 12 dikt hver. Hvert dikt har tre strofer, og hver strofe består av 4 linjer. Dette er en diktsamling som bør leses i små porsjoner, for at diktene virkelig kan få tid til å synke inn.

– Jan Erik Vold er kjent for å skrive enkle, men likevel særdeles dype dikt. Han kan bruke svært få linjer på å fremme et budskap det ligger dype betydninger bak. Vold blander ofte ordlek med alvorlige dikt, slik at leseren virkelig må bruke de små grå for å forstå hva dikteren egentlig vil si oss med sitt dikt. I samlingen "Drømmemakeren sa" fortsetter Vold i kjent stil. Han vrir på ord, splitter setninger og gjør diktene levende på en måte bare Jan Erik Vold klarer. Likevel er jeg noe skuffet over selve innholdet i diktene, ettersom jeg er vant med at Vold ofte legger større vekt på innholdet enn selve utførelsen av diktene. Uansett er dette en grei samling, mulig det bare er jeg som hadde litt høye forventninger...