– Denne boka består av Ørstaviks to første romaner, eller kanskje man heller skulle kalle det punktromaner, for det er ingen sammenhengende tekst, bare små biter av prosa på hver side. I begge bøkene går vi inn i tankeverdenen til en kvinne. Fellesnevneren er angst blandet med sterke destruktive krefter. Begge bøkene er intense, og til tross for at de ikke er så innholdsrike når det kommer til ord og sider, er de desto tyngre når det gjelder psykologisk analyse og tunge temaer. Du kan lett pløye gjennom hver av dem i løpet av en time eller to, men da får du trolig lite eller ingenting ut av dem, og de vil stå igjen som intetsigende tankefjas. Disse enkle verkene krever mye mer av leseren enn som så, og det er fascinerende hvordan forfatteren har klart å si så mye med så få ord.

– Jeg anmelder disse to bøkene under ett fordi de for meg har mye felles - deriblant problemene med dem. For å ta det positive først synes jeg Ørstavik har en forbløffende evne til å skrive gode språklige bilder, gjerne knyttet til forholdet psyke - kropp. Hun lager urovekkende bilder med kroppslige metaforer for å beskrive en sjelelig uro. Dette er en god kvalitet Ørstavik besitter, språket hennes er svært godt. Men strukturen avslører at bøkene er skrevet tidlig i hennes forfatterskap. Hakk og Entropi har ingen klar form, de er mer løsrevne tanker - sannsynligvis for å skildre følelsesmessig forvirring - og historiene lider under dette. Tema og budskap blir uklart - forvirrende form fører til forvirrende budskap. Men det er likevel tydelig at disse bøkene har kimen til noe stort, en psykologisk dybde som slår ut i full blomst i hennes senere bøker.

– ¿Hakk: Entropi¿ var en bok jeg kjøpte egentlig mest på bakgrunn av Morgenbladet sin anmeldelse av ¿Entropi:¿ ¿Entropi er en merkelig... fascinerende bok.¿ Dette tiltalte meg, å konklusjonen etter å ha lest bøkene er at det stemte. Boka er både merkelig å fascinerende, å det er det som gjør den så genial. ¿Hakk¿ inneholder prosabilder fra en sommer i en kvinnes liv, og det føles nesten som å lese dikt... ¿Entropi¿ er mer konsentrert, og tar for seg bare en dag i en kvinnes liv. Vil si at begge bøkene omhandler personers eksistensielle tilstand, noe som i seg selv er fascinerende. Synes at bøkene skiller seg litt ut fra Hanne Ørstavik sin litteratur, uten at det er negativt. De er bare litt annerledes, og kanskje også litt tyngre å lese.