Livshistorier i teori og praksis - Trine Fossland

Livshistorier i teori og praksis

; Kirsten Thorsen

Det er økende interesse for livshistorier blant forskere, i undervisning og i tjenesteapparatet. «Den biografiske vending» i samfunns- og helsefag fører til stadig flere studier av menneskers fortellinger om sine liv. Les mer
Vår pris
559,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 559,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Det er økende interesse for livshistorier blant forskere, i undervisning og i tjenesteapparatet. «Den biografiske vending» i samfunns- og helsefag fører til stadig flere studier av menneskers fortellinger om sine liv. Livshistorier viser hvordan menn og kvinner i nye generasjoner får ulike livsløp, og hvordan livsfaser og aldring henger sammen med fortiden. Helsefagstudenter lærer om personenes liv i tillegg til sykdomshistorie. Personorienterte tjenester krever at man har kjennskap til enkeltmenneskets liv. Erindringsarbeid og tilbakeblikk på livshistorien brukes stadig mer i eldreomsorgen og i andre tjenester. Kort sagt, livshistorier engasjerer mange, og innsikt på dette fagfeltet kan bidra til nye perspektiver og bedre tjenester. Trine Fossland og Kirsten Thorsen omtaler teorier og metoder ved livshistorier anvendt i forskning og praksis. De viser hvordan livsfortellingen kan brukes til å få kunnskap om aldring, generasjonsendringer, kroppsopplevelse, sykdomserfaringer og erindring. Forfatterne viser praktisk anvendelse av livshistorier og erindringsarbeid, og hvordan en livshistoriestudie kan legges opp. Boken bygger på forfatternes egen forskning, og internasjonal og nasjonal forsknings- og faglitteratur. Formålet er å stimulere til økt livshistorisk interesse og forståelse for hvor viktig bruk av livshistorier er som metodisk tilnærming. Boken retter seg mot fagfolk, ansatte i tjenestene, undervisningspersonell, studenter, forskere og personer med interesse for menneskers livshistorie. Trine Fossland er sosiolog, dr.polit. og ansatt som post.doc. ved Universitetet i Tromsø, Cepin / Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging. Hun har anvendt en livshistorisk tilnærming i avhandlingen Livsløp i endring (2005), og har hatt ansvar for metodeundervisning ved Universitetet i Tromsø. Kirsten Thorsen er psykolog, professor dr.philos. Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), professor II ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) og leder av Funksjonshemning og aldring (FoA) ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Hun har foretatt en rekke studier basert på livshistorier. Kirsten Thorsen har tidligere utgitt på Fagbokforlaget: Kjønn, livsløp og alderdom. En studie av livshistorier, selvbilder og modernitet, 1998 Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis, 2004, i samarbeid med Rannveig Dahle "Forfatterne lykkes imponerende godt med å gi en grundig oppsummering av hva livshistorieforskning har gitt til nå, og hvordan man kan bruke slike historier på en vitenskapelig måte. Den anbefales alle som vil forske på eller med livshistorier. Men også for den som ellers vil vite mer om egen livsfase, eller den som snart kommer, er det både kunnskap og klokskap å hente her. Per Vaglum Avdeling for medisinske atferdsfag Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo" - i Tidsskrift for den norske legeforening nr 17/2010
FAKTA
Utgitt:
Forlag: Fagbokforlaget
Innbinding: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 230
ISBN: 9788245008739
Utgave: 1. utg.
Format: 24 x 17 cm
KATEGORIER:

Bla i alle kategorier

VURDERING
Gi vurdering
Les vurderinger


Del 1 Bakgrunn og teoretisk tilnærming
Kapittel 1 Livshistorier som tilnærming for å forstå livsløp
Introduksjon

En bok om livshistorier - noen avgrensninger

Livshistorier eller livsfortellinger - begrepsbruk

Bokens oppbygning


Kapittel 2 Forskningstradisjoner og teoretiske tilnærminger i samfunnsfag
Den biografiske forskningstradisjonen og ulike teoretiske retninger

Noen nordiske og norske bidrag til livshistorieforskningen

Livshistorier - ulike begreper, ulike datamaterialer, ulike framgangsmåter

Livshistorieforskningens doble karakter - livsløpet sett "utenfra" og "innenfra"

Livshistorien i forholdet tekst og liv

Livshistorien i forholdet liv og samfunn

En overskridende teori: Bourdieus praksisteori


Kapittel 3 Forskningstradisjoner og teoretiske tilnærminger i psykologien
Psykologiske tilnærminger til livshistorier

Livshistoriske røtter i psykologien

Europeiske studier med livshistorisk tilnærming

Egoutvikling over livsløpet: Eriksons åtte utviklingsstadier i livssyklusen

Eriksons senere betydning og kritiske innvendinger

Psykologiske livshistorietypologier: det bitre og det lyse livet

Psykologisk reduksjonisme?

Utviklingstendenser i anvendelse av livshistorier

En overskridende teori: kulturpsykologi


Kapittel 4 Teorier om livsløp og generasjon
Livsløps- og generasjonsteori

Faser, hendelser og overganger i livsløpet

Generasjons- og kohortbegrepet

Generasjoner: sosiale mønstre og generasjonsbevissthet, gap og kontinuitet

Kohort- og periodeeffekter i livsløpet

Dominans i komplekse livsløp: betydninger av klasse

Dominans: betydninger av kjønn

Interseksjonalitet

Økende individualisering i samfunn og livsløp

Globalisering

Individualiseringens tvetydige trekk


Kapittel 5 Teorier om livshistorier som konstruksjon av fortellinger
Livshistorien som konstruksjon

Konstruksjon av kjønn og klasse i fortellingene

Endrede livsløp - fortellinger om før og nå

Forskeren som medprodusent av fortellingene



Del 2 Temaer i livshistoriefortellinger
Kapittel 6 Livshistorier om lange liv
Innledning

En livshistoriestudie

Å skape kontinuitet i et omskiftelig liv

Aldringen utfordrer kontinuiteten

Verdier og verdighet

Verdighet i kontrast

Kjønn og klasse

Kjønnsteorier

Klasse og maskulinitet

Klasse og femeninitet

Aldringens utfordringer: mestring, kontinuitetsskaping og tilpasning til det uavvendelige

Avslutning


Kapittel 7 Generasjonsvekslinger
Innledning

Generasjoner i sammenvevde liv - brudd og kontinuitet

Livshistorier i tre familiegenerasjoner

Avslutning: fra "å være til nytte" til "å være seg selv"


Kapittel 8 Kroppen i livshistorien, tiden og rommet
Innledning

Kroppen i kulturen

Perspektiver på kroppen

Kulturelle kroppsidealer og kroppsbilder

Kroppsbilder og kroppserfaringer under aldringen

Ordene om kroppen

Når kroppen er skammelig

Den aldrende kroppen i livshistorier

Kjønn, kropp og aldring - komplekse fortellinger

Bevaring av selvbildet ved assosiering og dissosiering av kroppen

Å bevare helsen og holde seg i form - trening, trim og tilpasning

Å akseptere at kroppen orker mindre

Nye aldersnormer og "gamle aldersgrenser "

Avslutning: mestring av kroppslig aldring og livet


Kapittel 9 Sykdom, selvet og livshistorien
Innledning

Helsebegreper og helseopplevelser

Et salutogent perspektiv på helse

Ordene om sykdom

Sykdom og funksjonshemning som biografiske brudd

Sykdom som brudd i kroppsopplevelsen

Biografisk arbeid

Diagnosenes motsetningsfylte biografiske betydning

En gradvis erkjennelse

Tap av spontanitet og ny tidsplanlegging

Sykdom og funksjonsnedsettelse berører selvet

Ny kroppslig selvfølgelighet ?

Mestring og mening

Motstand

Nye identiteter og nye fellesskap

Sykdommens ensomhet og tanker om livets slutt

Sykdom og funksjonshemning, normalitet og annerledeshet

Avslutning: sykdommen i livet



Del 3 Erindring og erindringsarbeid
Kapittel 10 Erindring og tilbakeblikk på livet
Innledning

Tilbakeblikk - fra "unormal" til "normal" og positiv aktivitet

Reminisens og psykologiske teorier om utvikling over livsløpet

Reminisens og tilbakeblikk i forskningens lys

Kan erindring og tilbakeblikk gi et bedre liv?

Avslutning: erindringens individuelle betydning


Kapittel 11 Erindringsarbeid
Innledning

Demensutvikling

Erindring i individuelle samtaler: "Og litt farge skal vi også ha"

Bruk av erindringsarbeid overfor personer med demens

Studier om bruk av livshistorier og erindringsarbeid blant personer med demens

Erindring i grupper

Stimuli og erindring

Ledelse av grupper

Erindring og gjenkjenning i uteområder

Å lage minnebøker og livsfortellinger

Ledede livshistoriegrupper og eldrepedagogikk

Avslutning: et mangfoldig erindringsarbeid for alle som tar alle sanser i bruk



Del 4 Forsknings- og skriveprosessen i livshistoriestudier

Introduksjon


Kapittel 12 På sporet av et forskningsprosjekt
Hvordan komme i gang?

Innledende fase

En forundersøkelse

Prosjektbeskrivelsen

Etiske forhold ved prosjektet og søknad om godkjenning

Informert samtykke


Kapittel 13 Gjennomføringen av et livshistorieprosjekt
Mange muligheter

En Iivshistoriestudie

Utvalg

Intervjuformen

Valg av datakilder og utvalgskriterier

Rekruttering av intervjupersoner

Livshistorieintervjuer

Individuelle intervjuer

Ektefelleintervj uer

Samtalen og situasjonen i livshistorieintervjuet

Ivaretakelse av intervjupersonene under og etter intervjuet


Kapittel 14 Analyse og framstilling
Transkribering: fra muntlig tale til skriftlig produkt

Fortolkninger av livshistorier - fenomenologi og hermeneutikk

Giorgis fenomenologiske analyse

Analysen som hermeneutisk prosess: en runddans mellom teori, metode og data

Å søke "på langs " i livshistoriene

Å søke "på tvers" i livshistoriene

Analyse av forholdet mellom biografi og samfunn

Andre analytiske strategier og hjelpemidler

Framstillingen av undersøkelsen og empiriske funn

Anonymisering

Vurdering av egen forskertilnærming, pålitelighet og gyldighet

Kan funn fra livshistoriestudier overføres?

Sammenfatning, konklusjoner og drøfting av undersøkelsens funn


Epilog
"Nytt på nytt"

Historien i historien: livsberetninger om personlig utvikling og samfunnsmessig endring


Litteratur

Stikkordregister