Menneskets funksjonelle anatomi

med hovedvekt på bevegelsesapparatet

; Eric Rinvik ; Ane Reppe (Illustratør) ; Bjørn Norheim (Illustratør)

«Alt i alt er «Menneskets funksjonelle anatomi» en svært god lærebok i anatomi. Den inneholder alt man trenger å vite, pakket inn i en passe tykk bok med fin layout og fint format. Grundig, presis og så "lettlest" som en tung anatomilærebok overhodet kan være. [...] Først og fremst er det en lærebok som gir en oversiktlig og god innføring for alle som vil lære seg anatomi, og det lykkes den godt i å få til.»

, Æsculap 5/2010
I «Menneskets funksjonelle anatomi» (3. utgave) er et stort antall figurer fra forrige utgave erstattet av tydeligere, mer informative og brukervennlige figurer. Dette gjelder spesielt i kapitlene som omhandler muskler, ledd og årer. Les mer
Vår pris
1229,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 1229,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

I «Menneskets funksjonelle anatomi» (3. utgave) er et stort antall figurer fra forrige utgave erstattet av tydeligere, mer informative og brukervennlige figurer. Dette gjelder spesielt i kapitlene som omhandler muskler, ledd og årer. Det er også gjort en rekke oppdateringer i teksten, blant annet nye tekstbokser med oppdatert kunnskap, og boka har fått nytt format og ny layout.


Boka er velegnet for alle som trenger grunnleggende kunnskap om menneskets funksjonelle anatomi, som studenter i medisin, odontologi, fysioterapi, mensendieck og ergoterapi samt studenter ved Norges Idrettshøgskole og de pedagogiske høgskolene som gir utdanning i idretts- og helsefag.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Kapittel 1 NOEN NYTTIGE ORD OG BEGREPER
De fleste navnene i anatomien kommer fra latin og gresk

Den anatomiske utgangsstillingen er en nyttig referansestilling

Bevegelser blir ofte beskrevet i forhold til et av kroppens plan

De indre organenes projeksjon på overflaten av truncus

Ordforklaringer og forkortelser


Kapittel 2 CELLEN
Cellene i menneskekroppen er eukaryote

Cellene i kroppen har mange fellestrekk

Cellekjernen inneholder arvestoffet

Cellen inneholder ulike organeller som utfører cellens funksjoner

Hver enkelt celle skaffer seg energi ved å bryte ned næringsstoffer

Cellene bruker energi til mange forskjellige oppgaver

Cellemembranen er livsviktig

Proteinene i cellemembranen er av mange slag

Mange celler skiller ut signalmolekyler som virker på andre celler

Hver enkelt celle må selv lage de proteinene den trenger

Proteinsyntesen foregår i cytoplasmaet mens oppskriften finnes i kjernen

DNA-dobbeltspiralen og loven om baseparring

Celler som deler seg, gjennomgår karakteristiske forandringer før selve delingen

Vi har to typer celledeling - mitose og meiose

Meiose er en reduksjonsdeling

Transkripsjonen er det første leddet i proteinsyntesen

mRNA-tråden må bearbeides før den slipper ut i cytoplasmaet

Små tRNA-molekyler oversetter baserekkefølgen i mRNA til en aminosyre rekkefølge i proteinet

Mange proteiner finnes i flere utgaver med litt forskjellige egenskaper

Nye krav fører til at cellen må tilpasse seg


Kapittel 3 VEVENE
Epitelvev er først og fremst et vev som dekker overflater i kroppen

Ulike typer dekkepitel har forskjellig funksjon

Kjertelepitel er spesialisert til å produsere og skille ut et sekret

Kjertelceller kan lagre sekretet i små blærer i cytoplasmaet

Sanseepitel reagerer på spesifikke stimul

Støtte- og bindevevene omfatter bindevev, bruskvev og benvev

Bindevev er det mest utbredte vevet i kroppen

Bruskvev har ikke blodårer

Benvev er hardt fordi det inneholder kalksalter

Bendannelse

Hvordan knoklene vokser

Muskelvev består av celler som kan forkorte seg

En sarkomer er bygd opp av mange ulike proteintyper

Isoformer av myosin danner grunnlaget for inndelingen i muskelfibertyper

Cellemembranen til en skjelettmuskelcelle blir kalt sarkolemma

Eksitasjons-kontraksjonskoblingen er et fellesnavn på de hendelsene som kobler nervesignalet til selve muskelsammentrekningen

Hjertemuskulaturen er tverrstripet, men ikke viljestyrt

Aktin- og myosintrådene i glatt muskulatur danner ikke tverrstriper

Nervevev er spesialisert for å danne og lede impulser

Vevsvæsken er cellenes nærmiljø

Blodet er et flytende vev, nært beslektet med bindevev

Levkocyttene er egentlig fargeløse

Blodcellene utvikler seg fra en felles stamcelle


Kapittel 4 GENERELL EMBRYOLOGI
Den befruktede eggcellen er blitt til en celleklump når den kommer ned til livmoren

Fostercellene danner tre kimlag

I fjerde uke begynner fosterskiven å krumme seg

Somitene gir opphav til aksialskjelettet, musklene i kroppen og til bindevevet i huden

Forholdet mellom nervene og musklene utvikler seg forskjellig på kroppen og på ekstremitetene

De fleste knoklene består til å begynne med av brusk


Kapittel 5 NERVESYSTEMET
Nervesystemet utvikler seg fra nevralrøret og nevrallisten

Mange axoner er myeliniserte

Spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av nervecellen kaller vi membranpotensialet

Kontaktstedet mellom to nerveceller kalles en synapse

Nervecellenes signalmolekyler blir kalt transmittersubstans

Gliacellene er viktige hjelpeceller i nervesystemet

Hoveddelene av sentralnervesystemet

Det er hulrom i hjernen

Sentralnervesystemet er omgitt av tre hjernehinner

Ryggmargen fyller ikke hele virvelkanalen

Det perifere nervesystemet forbinder sentralnervesystemet med resten av kroppen

Nervefibrene inndeles i grupper etter tykkelsen

Ryggmargsnervene kommer fra ryggmargen

Hver spinalnerve innerverer en bestemt del av kroppen

Hjernenervene kommer fra hjernestammen

De perifere avsnittene av det autonome nervesystemet

Sympatikus og parasympatikus har motsatt virkning

Den sympatiske grensestrengen er egentlig to strenger, én på hver side av virvelsøylen

Det finnes også postganglionære sympatiske nerveceller utenfor den sympatiske grensestrengen

De postganglionære parasympatiske nervecellene ligger i nærheten av eller i selve målorganet

Det enteriske avsnittet av det autonome nervesystemet kan virke uavhengig av sentralnervesystemet

Reflekser skjer uavhengig av viljen

Ryggmargsreflekser

Strekkrefleksen er en monosynaptisk refleks

Muskelspolens følsomhet kan påvirkes av sentralnervesystemet

Strekkrefleksen tilpasser seg

Seneorganene kan hemme sin egen muskel

Avvergerreflekser kan hindre vevsskade

Overflaten av hjernestammen viser karakteristiske trekk

Hjernestammen har en mer innviklet indre struktur enn medulla spinalis

Mesencephalon har en karakteristisk indre struktur

Hjernestammens retikulærsubstans er ikke diffus

Diencephalon består av thalamus, hypothalamus og epithalamus

Lillehjernen er viktig for koordineringen av våre bevegelser

Det er tre par kjerner i lillehjernemargen

Storhjernen utgjør nesten 0/00 av hele hjernevekten hos mennesket

Hjernebarken inneholder mange milliarder nerveceller

Det er store ansamlinger av nerveceller i dypet av hemisfærene

Nedstigende baner til ryggmargen påvirker bevegelsene

Pyramidebanen er avgjørende for finere, viljestyrte bevegelser

Hjernestammen kan påvirke motoneuronene i ryggmargen

Det er forskjell på sentrale og perifere lammelser

Spesialiserte sanseorganer reagerer på bestemte stimuli

Smerte er oftest en reaksjon på vevsskade

Sanseinntrykkene må nå hjernebarken for at vi bevisst kan tolke dem

Bakstrengsbanene

Spinothalamiske baner

Femte hjernenerve leder somatiske sansekvaliteter fra hodet

Smerteinntrykk fra innvollsorganene går til den enslige kjernen

Smerteimpulser kan følge mange veier i hjernen


Kapittel 6 DET KARDIOVASKULÆRE SYSTEMET
Kretsløpsorganene er kroppens transportsystem

Arteriene har tykkere vegg enn venene

Enkelte steder strømmer blodet fra et kapillærnett til et annet

Hjertet har form som en kjegle

Hjertet er delt i fire kamre

Grensene mellom de fire hjertekamrene er synlig på overflaten

Hjerteveggen består av tre lag

Hjertet er omgitt av en bindevevspose

Blodet strømmer inn i atriene og ut fra ventrildene

Hjerteklaffene sørger for at blodet strømmer i riktig retning

Hjerterytmen oppstår i selve hjertet

Det er forskjell på hjertemuskulatur og skjelettmuskulatur

Hjertet har egne blodårer

Kretsløpet hos fosteret endrer seg ved fødselen

Hjertets utvikling

De enkelte årene kan vise store individuelle variasjoner

Årene i det lille kretsløpet

Én arterie og to vener kopler hjertet til det store kretsløpet


Kapittel 7 LYMFESYSTEMET
Lymfeåresystemet er en del av kretsløpsorganene

Lymfe er forskjellig fra blod

All lymfen tømmer seg til slutt i to vener

Immunsystemet er en viktig del av kroppens forsvarssystem

Det finnes to typer immunkompetente celler

B-cellene og T-cellene modnes i forskjellige organer

Hvordan kan B-lymfocytter uskadeliggjøre antigen?

Hvordan kan T-lymfocyttene uskadeliggjøre antigen?

Lymfeknutene

Thymus

Milten

Fordøyelseskanalens lymfatiske vev

De enkelte kroppsdelers lymfedrenasje og tilhørende lymfeknuter


Kapittel 8 GENERELT OM SKJELETTET
Knokler kan være bundet sammen på flere måter

Leddbrusken består som oftest av hyalin brusk

En leddkapsel består av fiberkapsel og synovialhinne

Bevegelsesaksen er den aksen en knokkel beveger seg rundt under en bevegelse

Synovialleddene kan deles i grupper etter forskjellige kriterier

Hvordan leddflater beveger seg i forhold til hverandre

Med bevegelighet mener vi både bevegelsesretninger og bevegelsesutslag

Normal leddfunksjon avhenger av flere forhold

Det finnes også skjelettbånd uten direkte tilknytning til ledd

Benvevet er et levende, dynamisk vev

Styrken i en knokkel avhenger både av hvor mye benvev den inneholder og hvordan det er organisert

Styrken i en knokkel avhenger også av hvordan den belastes

Alle får mindre benvev med alderen

Fysisk aktivitet er i utgangspunktet gunstig for skjelettet

- men det kan bli for mye av det gode


Kapittel 9 GENERELT OM MUSKLENE
En muskel består av muskelfibre og bindevev

En fascie er en glideflate

Skjelettmusklene har en rik blodforsyning

En sene forbinder muskelen med skjelettet

Kapr Musklenes form og muskelfibrenes forløp i forhold til muskelbuken

Kraften avhenger av antall sarkomerer i parallell, mens forkortningshastigheten avhenger av antall sarkomerer i serie

Kontraksjonskraften i muskelfibrene må overføres til senen

Muskelfibrene ender ofte langt fra nærmeste sene

En muskel kan bare prøve å forkorte seg

Lengde-spenningsforholdet viser hvilken isometrisk kraft muskelen kan yte ved ulike sarkomerlengder

Arkitekturindeksens betydning for lengde-spenningsforholdet

Muskelfibertypene

Muskelfibertypene har betydning for valg av fysisk aktivitet

Kraft-hastighets-forholdet forteller oss hvilken kraft en muskel kan yte ved ulike konstante forkortningshastigheter

Innervasjon betyr nerveforsyning

Kraften i en muskelkontraksjon blir regulert ved hjelp av to mekanismer

Nerveimpulsen fører til en kjedereaksjon som ender med at muskelfiberen trekker seg sammen

Sanseorganene i musklene

Energiomsetningen i musklene

Det er dreiemomentet som bestemmer en muskels virkning i et ledd

Musklenes virkemåte

Elektromyografi er registrering av den elektriske aktiviteten i en muskel

De motoriske enhetene i en muskel er ordnet i oppgavespesifikke arbeidsgrupper

Musklene har beskrivende navn

Virkningen av trening og inaktivitet


Kapittel 10 HUDEN
Huden er en viktig grense mot omgivelsene

All hud er bygd på prinsipielt samme måte

Huden har mange forskjellige sanseorganer

Hårene, neglene og kjertlene kaller vi for hudens attributter

Huden har tre slags kjertler - talgkjertler, svettekjertler og melkekjertler


Kapittel 11 SKJELETTET I TRUNCUS
Virvelsøylen danner reisverket i truncus og beskytter ryggmargen

Virvlene har forskjellig utseende i de ulike avsnittene av virvelsøylen

Virvlene er bundet sammen av mellomvirvelskiver, små ledd og bånd

Bevegeligheten er størst i cervikalcolumna

Virvelsøylen har karakteristiske krumninger

Krumninger i frontalplanet kaller vi skolioser

Ribbene stiver av veggen i brysthulen og beskytter organene som ligger der

Brystbenet dekker hjertet på forsiden

De fleste ribbene danner to ledd med virvelsøylen

De fleste ribbene danner små ekte ledd med sternum

Intercostalrommene er lukket av muskler og bindevevshinner

Det er skulderbuen, ikke formen på thorax som gjør at overkroppen er bredest øverst


Kapittel 12 MUSKLENE PÅ TRUNCUS
Halsmusklene omfatter de overfladiske halsmusklene, tungebensmusklene og de dype halsmusklene

Halsfasciene gjør at spiserøret og strupehodet kan gli glatt opp og ned

De egentlige ryggmusklene er dekket av store muskler som går til overekstremiteten

Brystkassens egen muskulatur er intercostalmusklene og diafragma

Respirasjonsmusklenes virkning

Bukmusklene danner hovedstammen i bukveggen

Bukfasciene

Bukmusklene arbeider sammen

Musklene i bekkenbunnen holder bekkenorganene på plass


Kapittel 13 ÅRENE OG NERVENE TIL TRUNCUS
Årene til bekkenet

De overfladiske venene på truncus har avløp både til overekstremitetens og underekstremitetens vener

Nervene til truncus har i stor utstrekning beholdt en segmental ordning


Kapittel 14 SKJELETTET I HODET
Hjerneskallen inneholder et hulrom for hjernen

Skallebasis er uregelmessig, mens skalletaket er enklere bygd

Hos voksne består hjerneskallen av åtte knokler

Ansiktsskallen inneholder mange uregelmessige knokler

Beskrivelse av skallen som helhet

Skallebasis er delt i tre skallegroper

Leddflatene i kjeveleddet passer dårlig sammen

Hodeskallen inneholder også flere mindre hulrom


Kapittel 15 MUSKLENE I HODET
De mimiske musklene styrer ansiktsuttrykket

Tyggemusklene løfter underkjeven


Kapittel 16 HODETS ÅRER OG NERVER
A. carotis er den største arterien til hodet

A. vertebralis går inn i skallehulen gjennom foramen magnum

Den største venen fra hodet er v. jugularis interna

Lymfeknutene ligger i en krans rundt bakhodet og under underkjeven

Nervene til hodet er dels spinalnerver, dels hjernenerver

Alle hjernenevene kommer ut gjennom hull i kraniet


Kapittel 17 SKJELETTET I OVEREKSTREMITETEN
Overekstremiteten og underekstremiteten har forskjellig funksjon

Skulderbuen består av to knokler

Ledd- og båndforbindelsene i skulderbuen

Skjelettet i overarmen består av en knokkel, humerus

Skulderleddet er et kuleledd

Skjelettet i underarmen består av to knokler som kan beveges i forhold til hverandre

Albuleddet er et sammensatt ledd

Skjelettet i hånden består av tre grupper av knokler


Kapittel 18 MUSKLENE PÅ OVEREKSTREMITETEN
Brystets ekstremitetsmuskler ligger utenpå brystkassens egne muskler

Ryggens ekstremitetsmuskler er brede og flate

Skuldermusklene danner en mansjettlignende kappe rundt skulderleddet

Overarmsmusklene er delt i en volar og en dorsal gruppe

Muskelkoordinasjonen når vi beveger skulderen og armen

Underarmsmusklene omfatter en volar og en dorsal gruppe

De fleste musklene i den volare gruppen springer ut fra den mediale epikondylen

Den dorsale gruppen blir også kalt den radiale

Muskelkoordinasjonen ved bevegelser i albuleddet og radioulnarleddene

Muskelkoordinasjonen ved bevegelser i håndleddet

Håndmusklene blir delt i tre grupper

Senekanaler og synovialskjeder i hånden

Hovedtrekkene i muskelvirkningen på fingrene

En mer detaljert beskrivelse av muskelvirkningen på fingrene

Hånden som arbeidsredskap


Kapittel 19 ÅRENE OG NERVENE I OVEREKSTREMITETEN
Arterien til overekstremiteten skifter navn flere ganger utover armen

Ekstremitetsvenene er dels dype, dels overfladiske

Lymfeårene fra armen

Nervene til overekstremiteten kommer fra plexus brachialis

Følgene av nerveskader i armen


Kapittel 20 SKJELETTET I UNDEREKSTREMITETEN
Ledd- og båndforbindelsene i hoftebuen er stramme

Bekkenet består av to hofteben og korsbenet

Bekkenet viser tydelige kjønnsforskjeller

Skjelettet i låret består av en stor knokkel

Hofteleddet er et stabilt kuleledd

Leddkapselen i hofteleddet er forsterket av tre bånd

Bevegelsene i hofteleddet følger av at det er et kuleledd

Skjelettet i leggen består av to rørknokler

Kneleddet er det største leddet i kroppen

Fiberkapselen er tynn, men blir forsterket av sener og bånd

Bevegelsene i kneleddet er fleksjon, ekstensjon og rotasjon

På samme måte som i hånden består skjelettet i foten av tre grupper knokler

Leddforbindelsene i foten tilpasser foten til underlaget når vi går

Bevegelsene av foten og tærne


Kapittel 21 MUSKLENE I UNDEREKSTREMITETEN
De seks "små utoverrotasjonsmusklene" er ikke så små som vi har trodd

De øvrige hoftemusklene ligger med ett unntak utenpå bekkenet

Vi har flere store muskler på låret enn på overarmen

Lårets fellesfascie kalles fascia lata - den brede fascien

Den ventrale muskelgruppen består av en lang og en stor firhodet muskel

Den mediale muskelgruppen kalles også adduktorgruppen

Den dorsale muskelgruppen blir også kalt "hamstrings"

Muskelkoordinasjonen ved bevegelser i hofteleddet og kneleddet

Leggmusklene er delt i en ventral, en lateral og en dorsal gruppe

Fasciene i leggen danner til dels trange rom som leggmusklene ligger i

Den ventrale muskelgruppen består av tre muskler

Den laterale muskelgruppen består av de to fibularismusklene

Den dorsale muskelgruppen er delt i to lag

Fotmusklene ligger med ett unntak i fotsålen

Senekanaler og synovialskjeder i foten

Muskelkoordinasjonen ved bevegelser av foten

Foten som helhet

Normal gange er en automatisk handling

Muskelaktiviteten under gangen viser store variasjoner


Kapittel 22 ÅRENE OG NERVENE I UNDEREKSTREMITETEN
Årene til bekkenet og underekstremiteten

Nervene til underekstremiteten


Kapittel 23 GENERELT OM INNVOLLSORGANENE
Noen innvollsorganer er hule, andre mer kompakte

Hovedtrekkene i bygningen av et innvollsrør


Kapittel 24 DE ENDOKRINE ORGANENE
Det finnes mange forskjellige hormoner

Hormonene har ulik virkningsmekanisme på cellene

Det er et samspill mellom mange endokrine organer og hjernen

Hypofysen består av to deler

Hypofyseforlappen styrer mange andre endokrine organer

Hypofyseforlapphormonene kontrolleres av hjernen

Hypofysebaklappen frisetter hormoner som er produsert av nerveceller

Skjoldkjertelen utvikles fra tungen

Skjoldkjertelen tar opp jod fra blodet

Biskjoldkjertelene er livsviktige

Langerhans øyer regulerer blodsukkeret

Binyrene består av to forskjellige endokrine organer

Binyrebarkcellene produserer mer enn 30 forskjellige hormoner

Binyremargcellene produserer adrenalin

Gonadene er de primære kjønnsorganene

Andre endokrine organer


Kapittel 25 RESPIRASJONSORGANENE
All gassutveksling i kroppen skjer på grunn av konsentrasjonsforskjeller

Nesehulen er delt i to av neseskilleveggen

Bihulene er huler som åpner seg i nesehulen

Svelget er delt i tre etasjer

Strupehodet har et brusket skjelett

Små skjelettmuskler beveger larynxbruskene i forhold til hverandre

Trachea og bronkiene er spilt ut av bruskbøyler

Lungene fyller ut rommet på begge sider av brystskilleveggen

Den venstre lungen er delt i to lapper, den høyre i tre

Projeksjonen av lunge- og pleuragrensene på kroppsoverflaten

Lungevevet er svampet på grunn av de luftfylte lungeblærene

Inspirasjonen skjer ved hjelp av muskelkraft

Ekspirasjonen er vanligvis en passiv prosess


Kapittel 26 FORDØYELSESORGANENE
Fordøyelseskanalen er et rør fra munnen til endetarmsåpningen

Munnhulen er delt i to av tannrekkene

Tungen består av tverrstripet muskulatur

Vi har tre par store og mange små spyttkjertler

Vi har to sett tenner, melketenner og blivende tenner

Svelgingen starter viljemessig, men fullføres av reflekser

Mesteparten av fordøyelseskanalen ligger i bukhulen

Bukhinnen kler veggene i bukhulen og alle bukhuleorganene

Mavesekken er først og fremst en beholder for mat

Maveslimhuden inneholder flere kjerteltyper

Tynntarmen er det funksjonelle sentrum i fordøyelseskanalen

Tolvfingertarmen er tolv fingerbredder lang

Tykktarmen ligger som en ramme omkring tynntarmslyngene

Leveren er den største kjertelen i kroppen

Leveren har en rik blodforsyning

Leverens metabolske oppgaver

Gallen inneholder ingen fordøyelsesenzymer

Pancreas har både eksokrin og endokrin sekresjon

Fordøyelsesorganenes utvikling


Kapittel 27 URINORGANENE
Hvert individ har to nyrer

Nyrevevet er tilsynelatende delt i en bark og en marg

Nefronet er nyrens funksjonelle enhet

Det høye trykket i glomeruluskapillærene er viktig for dannelsen av urin

Den ferdige urinen blir fraktet ut av kroppen gjennom urinveiene

Urinblæren lagrer urinen mellom hver vannlatning

Utviklingen av urinorganene


Kapittel 28MANNENS KJØNNSORGANER
Mannens gonader heter testikler

De to celledelingene i meiosen kalles vanligvis første og annen modningsdeling

Hver spermatogonie gir opphav til fire genetisk forskjellige spermier

En snodd sædkanal er omtrent 50 cm lang

Bitestikkelen ligger langs den bakre kanten av hver testikkel

Testikkelen, bitestikkelen og sædstrengen er omsluttet av skjeder

Mannens urinrør er nesten 20 cm langt

Prostata skiller ut et sekret som blandes i sæden

Penis betyr "det som henger ned"

Sirkulasjonsforholdene i penis er meget spesielle

Penis har en rik nerveforsyning


Kapittel 29 KVINNENS KJØNNSORGANER
Livmoren er en hul muskel

Endometriet gjennomgår sykliske forandringer

Livmoren holdes på plass av bånd og muskler

De to egglederne danner forbindelsen mellom eggstokkene og livmoren

Skjeden er et tøyelig rør

Vulva er et fellesnavn på de ytre kjønnsorganene hos kvinnen

Eggstokkene produserer eggceller og hormoner

Ovariene består av en bark og en marg

Eggcellenes modning er en langvarig prosess

Menstruasjonen betyr "det som skjer månedlig"

Utviklingen av kjønnsorganene


Kapittel 30 SANSEORGANENE
Sanseorganene kan inndeles på flere måter

Øyet

Det finnes to typer sanseceller i netthinnen

Nærsynte og langsynte kan få hjelp av briller

Øyeeplet beveges av små tverrstripete muskler

Cornea blir beskyttet av øyelokkene og holdt fuktig av tårevæsken

Øret

I det indre øret ligger hørselsorganet og likevektsorganet

De enkelte sansecellene i hørselsorganet registrerer lyd av ulik bølgelengde

Sansecellene i likevektsorganet kan registrere både hodets stilling og hodets bevegelser

Luktesansen og smakssansen er funksjonelt nøye knyttet til hverandre


Kapittel 31 VEILEDNING I OVERFLATEANATOMI
Store deler av hodets skjelett er lett tilgjengelig for palpasjon

Hodets muskler er lette å påvise funksjonelt

De fleste av hodets årer og nerver ligger for dypt til at vi kan palpere dem

Vi kan både se og palpere de overfladiske musklene på halsen og i nakken

Fra gammelt av er halsen delt i flere regioner

Store deler av skjelettet i truncus er palpabelt

De overfladiske musklene på truncus tilhører ekstremitetene

Projeksjonen av de indre organene på overflaten av truncus

Lunge- og pleuragrener

Hjertets forhold til fremre brystvegg

Bukregionene og bukinnvollenes overflateanatomi

Store deler av skjelettet i overekstremiteten er lett tilgjengelig for palpasjon

De overfladiske musklene i skulderbuen er enkle å demonstrere

På overarmen er særlig m. biceps brachii lett å se

Musklene på underarmen er lettest å skille fra hverandre distalt

Bare få håndmuskler kan identifiseres på overflaten

Hovedtrekkene i forløpet av årene og nervene i overekstremiteten kan erkjennes på overflaten

Til tross for store bløtdeler kan vi lokalisere mye av skjelettet i underekstremiteten på overflaten

De store overfladiske hoftemusklene er enkle å demonstrere

Det er enklest å demonstrere musklene på låret nær utspringet eller festet

På leggen kan vi demonstrere både muskelbukene og senene

Det er klinisk viktig å kunne vurdere pulsasjonen i arteriene i underekstremiteten


Kapitel 32 ANATOMISK FOTOSERIE

REGISTER