– Vet ikke helt hva jeg skal si - interessant reiseskildring - veldig personlige historier men tok meg ikke helt - jeg tror kanskje at denne boken må leses sammenhengende - ikke lurt å legge den vekk og ta den igjen
Granateplene
Endelig en ny bok fra Sue Monk Kidd, ikke en roman denne gangen, men en klok og varm bok om mor og datter, på reise sammen - i egne liv og i hverandres. Boken er skrevet i samarbeid med Monk Kidds datter, Ann Kidd Taylor, og den skildrer to kvinner på ulike stadier i livet - den ene i femtiårene, med de fleste årene bak seg, den andre i tyveårene og med et helt liv foran seg. Les mer
Detaljer
- Forlag
- Lydbokforlaget
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788242140593
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2009
- Originaltittel
- Traveling with pomegranates
Lytt til utdrag
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
– Boka "Granateplene" er en mor-datter-historie. Boka er skrevet av Sue Monk Kidd og datteren Ann Kidd Taylor. Og det nettopp disse to kvinnene boka handler om. Sue er i femti-årene, og sliter med å finne motivasjon til å skrive. Datteren Ann har fått avslag fra universitetet, og kjæresten gjør det slutt. Det er da de sammen bestemmer seg for å dra på en reise til Hellas, Tyrkia og seinere Frankrike. Så dette er samtidig en slags reiseskildring. Boka er lettlest og grei, men ikke den mest fengende. Den gir oss et bilde av disse to kvinnene og forholdet dem i mellom.
– "En mor-datter historie" er undertittelen. Forfattaren av bl.a. "Bienes hemmelige liv", amerikanske Sue Monk Kidd, reflekterer over sitt liv saman med dottera Ann Kidd Taylor. Sue er i 50-åra, kjenner at overgangsalderen tynger og strever med skrivesperre. Ann er i 20-åra, får avslag på ein jobbsøknad og veit ikkje heilt kva ho skal gjere med livet sitt. Dei legg ut på tre utanlandsreiser i tre forskjellige livsfasar; til Hellas, Tyrkia og Frankrike. Dei skriv kvart sitt kapittel om deira erfaring av reisa. Dette kunne ha vert eit spennande innsyn i korleis to kvinner oppfattar ei og same hending, sidan dei ikkje berre fortel om deira fysiske reise i Europa, men og reisa innover i sjelelivet og tilbake i tid. Men dei er for like, opptatt av dei same tinga og symbola rundt seg, og har ingen konfliktfylte mor-dotter-oppgjer. Det startar bra. Eg liker at Sue fortel om korleis "Bienes ..." ble til, eg liker Hellas-reisa og eg kjenner meg att i Ann si uvisse om framtida. Likevel - tre reiser med nesten same innhald blir for mykje, for keisamt og for harmonisk.