«Logikken gjorde meg forhatt i verden,» skrev Pierre Abélard mot slutten av sitt liv til sin elskede Héloïse, som også ble hans hustru, men som tilbrakte livet adskilt fra ham, som abbedisse i nesten førti år. Forhatt ble Abélard i visse meget ortodokse teologkretser fordi han anvendte sine glimrende kunnskaper, sin logikk og sine språkanalytiske evner på kontroversielle dogmatiske og filosofiske spørsmål. I 1116 innledet de to 17 og 37 år gamle ¿ et lidenskapelig kjærlighetsforhold som fra tøylesløs erotikk gjennom brutalt tragiske hendelser utviklet seg til et dypt åndelig fellesskap.
To ganger ble Abélards skrifter brent som kjetterske, i 1121 og 1140. Som filosof ble han snart glemt, men han og Héloïse lever som nesten mytiske skikkelser gjennom sin berømte brevveksling. Den unge feterte pariserfilosof endte sine dager som en ydmyk og from klosterbror, men hans arbeider viser et overlegent intellekt og en uredd forsvarer av tankens frihet. Betydelige deler av hans verk fortjener å hentes frem fra glemselen, og ikke minst gjelder det hans «Etikk eller boken som kalles Kjenn deg selv», der han klart gjør seg til talsmann for det synspunkt at man må dømmes ikke etter handlingen som sådan, men etter hensikten bak den. Ellers er det selve brevvekslingen mellom de to som for alltid vil leve i den europeiske kulturelle og litterære tradisjon.