Kashmir-konflikten er blant en av de første konfliktene som har stått på dagsordenen til FN uten å bli løst. Kashmir var det største autonome fyrstedømmet i India under det britisk styret. Kashmir-konflikten oppsto i forbindelse med avkolonisering av India i 1947. Da britene gav fra seg makten i India i 1947 fikk de autonome fyrstedømmene velge om de skulle bli del av Pakistan eller Bharat (India). Valget skulle treffes av fyrstene, men skulle gjenspeile folkeviljen i fyrstedømmene. Det gikk stort sett greit for de aller fleste tilfeller der valget til fyrstene gjenspeilte folkeviljen. I Kashmir derimot, traff fyrsten avgjørelsen som gikk imot folkeviljen. Det resulterte i opprør mot fyrsten og utløste en blodig borgerkrig. India, som fyrsten hadde innlemmet staten i, sendte inn hæren for å overta kontrollen, men lyktes ikke. En stor del av staten forble under kontroll av opprørere som var ledet av lokale politiske ledere. Konflikten ble bragt inn for FN som vedtok en resolusjon om å holde en folkeavstemning for å få fram folkeviljen. Denne folkeavstemning er ikke avholdt til dags dato. India aksepterte resolusjonen om folkeavstemning, men hindret gjennomføringen. I august 2019 annekterte India Kashmir. Det har utløst en ny spenning i Kashmir, og Kashmir har siden da vært avskåret fra omverdenen og framstår som en interneringsleir for folket i Kashmir. Kashmirkonflikten har krevd mye blod, enorme lidelser og mange menneskeliv. Uten en fredelig løsning av konflikten er det en overhengende fare for en atomkrig mellom India og Pakistan, noe som må unngås for enhver pris.